Sex med en utdødd menneskeart gjorde oss bedre til å tåle kulde, men ga oss en rekke psykiske lidelser.
Det er konklusjonen til en gruppe spanske forskere fra Pompeu Fabra-universitetet i Barcelona.
I en stor analyse har forskerne analysert DNA fra 26 nålevende befolkningsgrupper fra hele verden og sammenlignet resultatene med DNA fra denisovanerne, som døde ut for rundt 40 000 år siden.
Resultatene viser at moderne mennesker bærer en variant av genet SLC30A9, som vi etter alt å dømme har arvet fra denisovanerne.
Genvarianten finnes ikke i Afrika, hvor Homo sapiens utvandret fra for ca. 60 000 år siden, eller hos neandertalerne, som våre forfedre paret seg med i Europa.
Forskerne har derfor en teori om at vi fikk det genetiske avtrykket ved å pare oss med denisovaner-mennesker, som også bærer genvarianten.
Forsøk på nyreceller fra mennesker har vist at genet påvirker mengden sink i cellene - noe som blant annet øker motstandskraften mot kulde.
"Det ser ut til at endringen var gunstig og viste seg å være en selektiv fordel for mennesker", sier Jorge Garcia-Calleja, en av forskerne bak analysen.
Genet gjorde oss motstandsdyktige mot kulde
Den genetiske arven fra enisovanerne kan ha hjulpet våre forfedre til å klare seg bedre i de kalde områdene i Europa, men den samme genvarianten "er også kjent for å være forbundet med større mottakelighet for flere nevropsykiatriske lidelser", skriver forskerne.
Derfor er det sannsynlig at prisen for våre forfedres forhistoriske sex med denisovanere kom i form av en skjørere psyke.
De spanske forskerne nevner selv depresjon, schizofreni og anoreksi som lidelser vi kan ha arvet fra våre nå utdødde slektninger.