Da arkeologene nylig undersøkte gravhaugen Herlaugshaugen på øya Leka, fikk de seg litt av en overraskelse.
En flere centimeter lang og fingertykk jernnagle dukket opp av den moldete jorden.
De var enige om at naglen bare kunne stamme fra et stort skip. Men det var noe som ikke stemte.
For gravhaugen var etter alt å dømme bygget lenge før vikingtiden - den tiden da skandinavene ifølge historiebøkene begynte å seile med - og bli begravet i - store skip.
Analyser av naglen bekreftet arkeologenes mistanke - gjenstanden var fra cirka år 700, altså perioden rett før vikingtiden, også kjent som meronvingertiden.
Betegnelsen merovingertiden hentyder til den franske høvdingslekten merovingerne og viser til brytningstiden mellom folkevandringstiden og vikingtiden, dvs. tiden fra ca. 550 til 800.
Rike gravfunn i Vendel i Sverige viser at Skandinaviske stormenn på denne tiden brakte med seg ufattelige rikdommer hjem gjennom handel og plyndringstokt rundt om i Europa.
Denne rikdommen ses i en rekke båtgraver der den avdøde er gravlagt med en båt og omgitt av sine våpen og dyr.
Men det er ikke funnet spor etter selve skipene, som er noe større og ofte beskrives som minst 12 meter lange, fra denne tiden - før nå.
Funn av nagler fra et skip førte arkeologene på sporet av gravens innhold.
Skandinaver bygde store skip før vikingtiden
"Det forteller oss at folk her har hatt en maritim kompetanse – de kunne bygge store skip – mye tidligere enn det vi trodd før", sier Geir Grønnesby, arkeolog og leder for de arkeologiske undersøkelsene.
Arkeologene lurer nå på om lokale stormenn ble rike på handel (muliggjort av store skip) allerede før vikingtiden.
"Vi vet at det har vært handlet bryner fra Trøndelag til Kontinentet fra midten av 700-tallet og framover, og varetransport langs leia er sentralt for å forstå vikingtid og utviklingen av skipet før vikingtid," sier arkeolog Lars Forseth ifølge det vitenskapelige nyhetsnettstedet Gemini.no.