Skotter ble begravd i romersk latrine

Ny teknikk oppklarer mysteriet om det makabre funnet fra middelalderens Edinburgh.

Ny teknikk oppklarer mysteriet om det makabre funnet fra middelalderens Edinburgh.

University of Aberdeen, Shutterstock

I 1975 fant arkeologer skjelettene av ni voksne og fem barn i en gammel romersk latrine.

Likene hadde blitt stedt til hvile i det romerske fortet Cramond i utkanten av Edinburgh, men da begravelsene fant sted på 500- og 600-tallet – over 100 år etter at romerne hadde forlatt De britiske øyer – var det sannsynligvis ingen som var klar over latrinesammenhengen.

I 47 år har forskere lurt på hvem de døde var, men nå kaster ny teknologi lys over saken. Arkeologer fra University of Aberdeen har utført en isotopanalyse av tennene til de avdøde:

Tannemalje fra de avdøde avslørte at to av dem kom fra området nær Loch Lomond eller lenger sør i det skotske høylandet.

© University of Aberdeen

På lang vandring

«Tannemalje, spesielt fra tenner fra tre- til seksårsalderen, fungerer som små tidslommer som inneholder kjemikalier med informasjon om hvor en person er vokst opp», forklarer arkeolog Kate Britton fra University of Aberdeen.

For seks av individene viser isotopanalysen at de faktisk stammer fra lokalområdet. Men en kvinne og en mann viste seg å komme fra deler av Skottland som lå minst 100 kilometer unna.

«Man antar ofte at det var vanskelig å reise i denne perioden uten ordentlige veier og med datidens politiske konflikter. Analysen av begravelsene fra Cramond avslører at det ikke var uvanlig å bli gravlagt langt fra der man vokste opp», forklarer Orsolya Czére fra University of Aberdeen.

Forskerne gjenskapte også ansiktstrekkene til en av «de avdøde fra utedoen», som skottene har døpt dem.