Tyggegummien ble brukt som lim, men kan også ha blitt tygget da den hadde en behagelig smak av harpiks. 

Steinalder-tyggegummi inneholdt ­Skandinavias eldste DNA

De første menneskene bosatte seg i Skandinavia for 10.000 år siden. Nå har svenske forskere endelig kommet tettere på forfedrene våre gjennom funnet av deres DNA i gjennomtygde stykker av bark.

29. mai 2019 av Bue Kindtler-Nielsen

For over 10.000 år siden tygde svensker på klebrig bek som var et restprodukt fra tretjære laget av bark fra bjørk og som ble brukt til å lime redskaper. Nå har forskere fra Stockholms Universitet undersøkt tre av disse bitene og funnet spor av DNA.

Bitene undersøkt i Oslo 

Bitene stammer fra utgravningsplassen Huseby Kiev på Sveriges vestkyst og ble funnet på begynnelsen av 1990-tallet. 

Den gang kunne de ikke DNA-analyseres, men ny datateknologi og rettsmedisinske metoder har gjort det mulig å finne genetisk materiale fra tre individer: to kvinner og en mann. Det er bare ett DNA-spor på hver bit, noe som tyder på at steinaldermenneskene ikke delte tygge-beken med hverandre.

“DNA fra steinalder-tyggegummi har enormt potensial til å spore menneskers opphav og migrasjon”, forteller Per Persson fra kulturhistorisk museum i Oslo, som hjalp til med undersøkelsene.

Svensk DNA har røtter i Vest-Europa

Steinalder-DNA spores som oftest i knokler, men her er funnene meget begrenset i Skandinavia. Resultatene tyder på at steinaldermennesket i Sverige genetisk har mer til felles med vesteuropeiske jegere og samlere enn østeuropeiske. 

Verktøy funnet i Huseby Kiev var imidlertid laget etter russisk forbilde. Forskerne mener derfor at Sverige kan ha vært bebodd av mennesker fra både vest og øst i steinalderen. 

Kanskje du er interessert i