Steinalderens kunstneriske mysterium

For 64.000 år siden begynte steinalderens jegersamfunn å male på veggene i grotter, men forskerne vet fremdeles ikke hva kunstnerne forsøkte å fortelle med sine titusener av hulemalerier.

For 64.000 år siden begynte steinalderens jegersamfunn å male på veggene i grotter, men forskerne vet fremdeles ikke hva kunstnerne forsøkte å fortelle med sine titusener av hulemalerier.

Shutterstock

Hulemalernes metoder

© Shutterstock

Fingrene

Mange dyppet en finger eller hele hånden i farge og malte deretter på veggen.

© Shutterstock

Blåserør

Dyrene fikk ofte farge ved at pul­ve­ri­se­rt farge ble blåst på veggen gjennom et lite rør.

© Shutterstock

Pensel

De tidligste penslene besto av dyrehår festet på en pinne.

© Universal History Archive/Getty Images

Uroksen var et populært motiv

Lascaux-grotten ligger i den franske Dordogne-provinsen. Her har istidens men­nes­ker malt mer enn 6000 figurer.

De eldste motivene er trolig rundt 38.000 år gamle, mens de nyeste har prydet veggen i ca. 19.000 år. Valget av motiver er fremdeles et mysterium for forskerne.

Av de 606 dyrene som med sikkerhet kan artsbestemmes, er det 364 hester, 90 kronhjorter, 60 urokser, 58 bisoner, syv kattedyr, en enkelt bjørn og til og med et neshorn.

Er det snakk om jegernes viktigste byttedyr? Neppe, for knokkelfunn viser at beboerne i området stort sett levde av reinsdyr.

Kunstnerne har til og med spist seg mette på reinsdyrkjøtt mens de dekorerte Lascaux-grotten. Så kanskje malte stammens åndemaner det byttet som jegerne helst ville nedlegge.

Kun ett menneske er avbildet i grotten – i en tilsynelatende ubetydelig rolle langt nede på veggen.

hands cave painting

Analyser viser at de fleste av hendene tilhørte kvinnelige huleboere.

© Shutterstock

Kvinnene malte mest

Forskerne mener det vanligvis var kvinner som bega seg inn i grottene for å male.

Teorien baseres på studier av flere tusen hender som ble malt på huleveggene i steinalderen.

Forskning viser at ringfingeren på mennene i 80 prosent av tilfellene er litt lenger enn pekefingeren, mens det er motsatt hos kvinnene.

Ved å måle fingerlengden på maleriene har forskerne konkludert med at hulemaleriene primært ble laget av kvinner.

lascaux cave reproduction

I dag kan turistene bare besøke kopien av Lascaux-grotten.

© Shutterstock

Kopigrotter er fremtiden

Hulemaleriene tåler ikke møtet med de flere hundre tusen turistene som hvert år strømmer til for å beundre fortidskunsten.

Varmen og fuktigheten fra alle kroppene danner mugg og sopp som ødelegger kunsten.

For å løse problemet har Frankrike og Spania bygd kopier av sine mest berømte huler: Chauvet, Lascaux og Altamira. De originale grottene er i dag forbeholdt forskere.