Strontium: Naturens GPS omskriver historien
Analyser av grunnstoffet strontium i tenner og hår har revolusjonert synet på bronsealderen. Strontium gir vitenskapen mulighet for å zoome helt inn på livshistorien til enkeltmennesker, og forskerne har bare såvidt begynt.

Professor Karin Frei har ved hjelp av strontiumanalyse gjort det nødvendig å revidere historiebøkene.
En sommerdag år 1370 f.Kr. blir en ung kvinne i 17-årsalderen gravlagt sør på Jylland i Danmark, der byen Egtved ligger i dag.
Her bor en av dansk bronsealders betydningsfulle slekter. Begravelsen er storslått. Liket blir stedt til hvile på et kuskinn i en kiste hogd ut av en hel eikestamme.
Den avdøde er kledd i et ullskjørt, og rundt livet har hun et ullbelte med en bronsespenne som skinner som solen.
Ved den unge kvinnens hode setter de etterlatte et barkskrin med brente levninger av et barn, og ved føttene hennes et barkspann med øl. Smykker og en kam følger henne også i graven.
De etterlatte dekker liket med et klede, og som en siste gest legger de ned en blomstrende ryllik.
Deretter begynner arbeidet med å innkapsle kisten i en gravhaug av torv. Haugen er elitens privilegium – et symbol på makt, rikdom og status.
Da graven ble funnet i 1921, ble den såkalte Egtved-jenta et nasjonalt klenodium i Danmark. Alle antok at hun måtte være dansk. Men de tok feil.
Grunnstoff sladrer om levesteder
På Nationalmuseet i København sitter kvinnen som ved hjelp av en av arkeologiens nyeste teknikker har klart å lokke frem sannheten om Egtved-jenta.
Professor Karin Margarita Frei er en av Europas fremste eksperter i strontium-analyse, som kan avsløre forhistorien til dyre- og menneskeskjeletter.
«Strontium-isotop-analyse er en slags eliminasjonsmetode som kan brukes til å slå fast hvor folk ikke har levd», forteller Karin Frei da HISTORIE møter henne på arbeidsplassen i Nationalmuseets laboratorier.
Frei er ekspert på såkalt arkeometri, et tverrfaglig forskningsfelt mellom arkeologi og naturvitenskap.
På veggene på kontoret hennes henger plansjer som viser strontium-nivåene i Danmark og England – de to landene der forskerne har kommet lengst med teknikken.
Ved hjelp av strontiumisotop-analyse kunne Karin Frei og det internasjonale forskerteamet hennes bevise at Egtved-jenta ikke var oppvokst i Danmark, fordi den såkalte strontiumisotop-signaturen hennes ikke tilsvarer intervallet av strontium i grunnen i Danmark.
Analysen kan også brukes til å tegne en radius rundt Egtved, som mot sør og vest skjærer gjennom Midt-Tyskland og England, mot nord og øst gjennom Østersjøen og det sørlige Sverige.
Egtved-jenta stammer fra et sted utenfor denne radiusen, men nøyaktig hvor kan ikke analysen gi svar på. Her må andre vitenskaper kobles inn.