Ulven var det første dyret som mennesket temmet. Og det eneste dyret som våre forfedre tok som husdyr mens vi var omvandrende jeger-sankere.
Men hvordan klarte man å forvandle ulver til husdyr for ca. 20.000 år siden?
Forskere ved det finske nasjonalmuseet har utviklet en teori som besvarer spørsmålet: Under harde istidsvintre levde jeger-sankerne utelukkende av de dyrene som de klarte å nedlegge.
Men mennesket tåler ikke å få mer enn ca. 20 pst. av sin energi fra kjøtt, ellers blir vi proteinforgiftet.
Til tider hadde istidens europeere mer kjøtt enn de kunne spise selv.
Mens jeger-sankerne fortrinnsvis spiste fett og magesekkens innhold fra f.eks. bison og hare, ble det derfor mye kjøtt til overs.
Når voksne ulver ble drept, kunne overskuddskjøttet brukes til å fore ulveungene som ble fanget.
I Tassili N'Ajjer-hulen i Sahara-ørkenen er det veggmalerier av jegere med hundre. Bildene ble malt for mellom 9000 og 12 000 år siden.
Ulver kunne temmes gratis
“Det er første gang noen har funnet en miljøbestemt forklaring på hvordan ulver ble til tamhunder”, forteller forskningsleder Maria Lahtinen.
Ifølge Lahtinen forklarer teorien også hvorfor jeger-sankere overhodet gjorde et forsøk på å temme ville dyr og forvandle dem til leirens vakter og trekkdyr: Det kostet så å si ingenting. De ville jo likevel ha kastet overskuddskjøttet fra jakten.
Etter avl på de minst aggressive og mest lærenemme ulvene ble dyrene med tiden til menneskets beste venn.
For ulven viste det seg også å gi en betydelig geivnst: Dens tamme etterkommere er i dag verdens mest tallrike rovdyr.
