Sahara fisk

Urbefolkning fisket på harde livet... i Sahara

For 10.000 år siden spiste jeger-samlere i Sahara fisk i enorme mengder, viser undersøkelse av 17.000 dyreknokler.

For 10.000 år siden spiste jeger-samlere i Sahara fisk i enorme mengder, viser undersøkelse av 17.000 dyreknokler.

Shutterstock & Savino di Lernia, 2020

Nesten 5000 års matavfall fra en boplass i Sahara-ørkenen avslører at områdets jeger-samlere primært levde av fisk inntil klimaforandringer tvang dem til å endre spisevaner.

Det viser en undersøkelse gjort av forskere fra Italia og Belgia som har analysert over 17.000 knokkelrester fra Takarkori-fjell-leet i Libya.

Mengden av fisk forbløffer

Da leet ble tatt i bruk av jeger-samlere for 10.000 år siden var nåtidens trøs­tes­løse ørken en fruktbar savanne med sjøer og elver – en av sjøene lå bare 6,5 km fra fjell-leet.

Derfor visste forskerne at de ville finne rester av fisk. Men ifølge Savino di Lernia, professor i etnografi ved Sapienza-universitetet i Roma, ble de likevel forbløffet over mengden.

Rundt 90 pst. av måltidsrestene fra perioden 8250 f.Kr. og et par tusen år fremover stammer fra fisk, især maller og Tilapia-fisk.

Sahara fisk

Skjemaet viser hvordan matinntaket endret seg blant Saharas tidlige beboere fra rundt 8000 f.Kr. til 2350 f.Kr. (årstall på loddrett linje). De blå rekkene viser prosentandelen (vannrett linje) av fiskebein som forskerne har funnet. Den grønne viser prosentandelen av knokler fra pattedyr mens den røde viser prosentandelen av fugleknokler.

© Savino di Lernia, 2020

Klimaet endret seg langsomt

I fjell-leets seine periode mellom 3950 f.Kr. og 2350 f.Kr. faller mengden av fiskerester drastisk til 48 pst. mens antall knokler fra bl.a. geiter, får og kveg øker tilsvarende.

Endringen i matkildene korresponderer med tidligere undersøkelser som viser at området ble stadig tørrere omtrent på samme tid.

Mallen ble Saharas siste store fisk

Ifølge forskerne forsvant Tilapia-­fisken hurtigere enn mallene. Det kan skyldes at mallene har ekstra åndedrettsorganer slik at de bedre kunne overleve i det stadig lavere og varmere sjøvannet.

Til slutt måtte selv mallene gi opp da de siste småsjøene tørket inn, og det tidligere så fruktbare Sahara endte som et av verdens mest ugjestmilde ørkenlandskaper.