Utallige skatter oppdaget i inkaenes hellige innsjø
De første arkeologiske undersøkelsene av en innsjø i Andesfjellene har ført til funn av blant annet gullsmykker og figurer skapt av inkaenes forgjengere.
Plasseringen i Andesfjellene betyr at vannet i Titicacasjøen har et lavt oksygennivå, som begrenser hvor lenge det er mulig å dykke.
En gruppe marinarkeologer har funnet flere skatter på bunnen av Titicacasjøen. Funnene stammer fra inkaenes forfedre Tiwanaku-kulturen.
Titicacasjøen er den største innsjøen i Sør-Amerika og også en av verdens høyest beliggende med sin plassering i Andesfjellene 3812 meter over havoverflaten.
Inkaenes mytologiske stamfedre Manco Cápac og hans kone Mama Ocllo ble – ifølge legenden – født på den såkalte Soløya midt i sjøen i 1100-tallet. Titicacasjøen ble derfor sett som verdens sentrum av inkaene.
Inkaene var ikke de første
Disse nye funnene beviser imidlertid at Tiwanaku-kulturen, som skapte den første store staten i Andesfjellene fra rundt 500-1100 e.Kr., også oppfattet Titicaca som hellig.
Dette er de første systematiske undersøkelsene med sonar og fotogrammetri foretatt i sjøen. Det gjorde forskerne i stand til å skape et 3D-bilde av sjøbunnen og offerstedene.
Gullsmykker og ofrede lamaer funnet på sjøens bunn
Her viste det seg at Khoa-revet nær Soløya og nesten midt i midten av sjøen, var fullt av offergaver datert til mellom 794 og 964. Blant annet er det funnet puma- og skildpaddefigurer skåret ut i farget stein, gullmedaljonger og ofrede lamaer. Ofringene ble tilsynelatende kastet rett i vannet:
“Funnet av ankere tett på offergavene tyder på at ofringsritualene har foregått fra båter”, forteller professor i antropologi Jose Capriles.
Funnene kaster nytt lys over den nesten ukjente Tiwanaku-kulturen og tyder på at de kunne lokalisere midten av Titicacasjøen og anså det som et svært hellig sted.
Mange av portene ser ut til å være plassert i forhold til solen og månens bevegelser.