Verdens største arkeologiske museum holder på å ta form ved foten av Giza-pyramidene i Egypt. Her vil 100 000 gjenstander fra Det gamle Egypt ta publikum med tilbake til landets storslåtte fortid.
Det 81 000 m2 store Grand Egyptian Museum slår dørene opp i slutten av 2022. Men hvis du ikke kan vente så lenge, får du her et glimt av noen av de enestående skattene og deres omstendelige vei til det nye museet.
1. Solskip
Solskipet ble midlertidig stilt ut på et eget museum i 1982; i Grand Egyptian Museum vil det få mer plass.
Skrøpelig solskip fikk særbehandling
Solskip ble begravd sammen med faraoene slik at sjelen deres kunne seile til dødsriket sammen med solguden Ra. Ingen er imidlertid sikre på hva formålet med faraoen Khufus (Keops) solskip var, for det viser tegn på å ha vært brukt på vannet. Noen forskere mener at faraoen brukte skipet mens han var i live.
Én ting er imidlertid sikkert: Skipet overveldet arkeologene da det ble funnet i 1954. Det var oppdelt i 1272 deler. Da arkeologene etter flere års arbeid fikk satt sammen delene, sto de med et 43,4 m langt og 5,9 m bredt skip i sedertre – den største tregjenstanden som er funnet i Det gamle Egypt.
Det sarte treverket er ytterst følsomt for skiftende temperaturer og høy luftfuktighet, som kan få treverket til å utvide seg og råtne opp.
I 2009 ble det derfor oppført et laboratorium ved siden av utgravningsstedet for å restaurere solskipet under sikre forhold. Her ble hver av dets tredeler omhyggelig renset og restaurert før det ble satt sammen igjen til det imponerende skipet som snart kan oppleves på Grand Egyptian Museum.
Se solskipets majestetiske reise til museet
2. Tutankhamons grav
Barnekongens grav blir en hovedattraksjon
Maske fikk skandaløs behandling
Tutankhamons ti kg tunge gullmaske har trollbundet verden siden den dukket opp i faraoens grav i 1925.
Men i 2014 falt skjegget plutselig av maskens hake mens den ble renset på det egyptiske museet i Kairo. I panikk limte konservatorene skjegget på igjen ved hjelp av en tube med superlim foran et måpende publikum.
Deretter måtte den egyptiske ministeren for fortidsminner unnskylde fadesen overfor verdenspressen. Museumsdirektøren ved Grand Egyptian Museum lover at en lignende situasjon ikke skal gjenta seg.
Mystisk kniv forvirret forskerne
Blant de tusenvis av gjenstander som lå i Tutankhamons grav, var en 34 cm lang jernkniv. Kniven vakte forundring fordi jern var en ekstremt sjelden vare i oldtidens Egypt, og ingen ante hvor metallet kom fra.
I 2016 kom svaret: Kniven er laget av materiale fra en nedfalt meteoritt. Skanninger viser at knivbladet inneholder 10 prosent nikkel og 0,6 prosent kobolt – akkurat som meteoritten Kharga, som ble funnet i Egypt i 2000. Derfor kan publikum ikke bare oppleve oldtidens Egypt på museet, men også en liten bit av verdensrommet.
3. Evig kjærlighet
Meryre var yppersteprest innen atonkulten, som farao Aknaton gjorde til statsreligion rundt år 1378 f.Kr. Faraoens sønn, Tutankhamon, gjeninnførte de gamle egyptiske gudene.
Enestående kjærlighet i kalkstein
Med sin beskjedne høyde på bare 85 cm blekner kalksteinsstatuen "Meryre og hans kone Iniuia" lett ved siden av de andre statuene på Grand Egyptian Museum.
Men statuen er likevel litt av en sensasjon, for mens oldtidens egyptere utmerket seg ved å reise spektakulære byggverk til ære for sine herskere, var statuer til ære for privatpersoner en sjeldenhet. Likevel fikk skriveren, rådgiveren og ypperstepresten Meryre en statue av seg selv sammen med sin kone, Iniuia, som kjærlig legger armen rundt mannen sin.
Paret er gjengitt med langt flere detaljer enn man tradisjonelt ser under det 18. dynasti (1550-1307 f.Kr.), som statuen er fra. Dette er spesielt tydelig i Iniuias frisyre, som er flettet og asymmetrisk, og Meryres plisserte kjortel.
Derfor har statuen, etter at den ble funnet i byen Saqqara sør for Kairo i 2001, blitt ansett som helt enestående. Den ble umiddelbart stilt ut på det egyptiske museet i Kairo før statuen ble flyttet til Grand Egyptian Museum i 2020.
4. Stridsvogner
Flere av Tutankhamons hestevogner er belagt med gull.
Se vognene fra Tutankhamons garasje
De ujevne, sandete veiene i oldtidens Egypt plaget ikke Tutankhamon. Selv om vognen hans nådde en hastighet på opp mot 40 km/t gjennom det humpete egyptiske terrenget, kunne kjøreturen fortsatt være behagelig. I løpet av det 18. dynasti nådde egypterne et så høyt byggeteknisk nivå at deres hestevogner ifølge eksperter kan sammenlignes med en luksusbil.
Hele seks av disse vognene ble funnet i Tutankhamons grav: en stridsvogn, to seremonielle vogner og tre for jakt.
Spesielt hjulene bidro til å dempe vibrasjoner fra veien, fordi deres fleksible felger av tre tilpasset seg ujevnhetene som vognen kjørte over. I tillegg var akselen smurt med dyrefett slik at hjulene kunne gå jevnt rundt.
De seks hestevognene har vært utstilt på ulike museer i Egypt. På Grand Egyptian Museum blir vognene samlet for første gang siden de ble løftet ut av Tutankhamons grav for nesten 100 år siden.
5. Statue av Ramses 2.
Den elleve meter høye statuen av Ramses 2. var den første gjenstanden som fant sin plass i Grand Egyptian Museum.
Gigantisk farao var på turbulent reise
Ramses 2. hersket i 66 år frem til sin død i 1224 f.Kr. Faraoen fikk tilnavnet “den store”, noe som fortsatt er passende i dag, når en 11 m høy og 83 tonn tung statue av den mektige herskeren kneiser i Grand Egyptian Museums inngangshall. Statuen er så stor at den måtte plasseres i museet ved hjelp av to spesialbygde kjøretøy i 2018, før taket på inngangshallen var lagt.
Statuens reise til museet har vært lang. Den ble hugget ut for 3200 år siden i et steinbrudd i Aswan og seilt på Nilen til Det gamle Egypts hovedstad Memfis, hvor den trolig sto foran det store tempelet viet til guden Ptah. I 1820 ble statuen funnet i seks deler, og først i 1954 lyktes det å sette den sammen ved hjelp av innsatte jernstenger.
I mer enn 50 år sto Ramses 2. foran Kairos sentralbanestasjon innhyllet i eksos fra den tette trafikken som tæret på den ellers solide granitten. I 2006 ble Ramses-statuen derfor plassert ved det egyptiske museet i Giza, inntil den, ledsaget av en politieskorte, ble flyttet til sin nåværende plass i Grand Egyptian Museum.
6. Løftet obelisk
Obelisker fra hele Egypt er blitt transportert til Grand Egyptian Museum.
Obelisk vil sveve over jorden
Inngangen til Egypts nye museum vil by på et enestående syn. Her kan besøkende oppleve en løftet obelisk slik at den hemmelige teksten på undersiden kan leses. Obelisken ble opprinnelig hugget ut i Ramses 2.s dager og senere funnet i San el-Hagar i det nordlige Egypt, hvor den mektige faraoen oppførte templer og reiste flere obelisker.
Den veier 110 tonn, er 16 m høy og skal støttes av fire søyler som beskytter mot vibrasjoner i undergrunnen, for eksempel fra Kairos metro.
I over 3500 år har bunnen av obelisken skjult Ramses 2.s såkalte cartouche – et ovalt navneskilt med hieroglyfer som representerer faraoens herredømme. Men når obelisken løftes fra bakken ved hjelp av fire søyler og en gjennomsiktig plate, kan publikum passere under den og dermed se den enestående kartusjen.
Obelisken må imidlertid først renses og behandles før den ifølge prosjektleder Atef Moftah skal innta sin plass foran museets inngang "som et symbol på Egypts fortid, nåtid og fremtid".
7. Tre-i-én-statue
Menkaures statuer er utført i den glatte sandsteinen gråvakke, som egypterne forbandt med Osiris – guden for gjenoppstandelse.
Tredobbelte statuer ga farao oppreisning
Faraoen Menkaure, som regjerte i Egypt i det 4. dynasti (2558-2449 f.Kr.), har måtte finne seg i mye etter sin død: Gravmælet hans, den minste av pyramidene i Giza, har blitt plyndret utallige ganger og til og med forsøkt ødelagt, og sarkofagen hans ligger på havets bunn fordi skipet som skulle seile den til London i 1838 sank underveis.
I 1907 fikk faraoen omsider en smule oppreisning da et tempel tilegnet ham ble funnet i nærheten av graven hans. Her gravde arkeologene ut bl.a. fire intakte triadestatuer (dvs. statuer med tre personer på) av mørk sandstein. Statuene er 92,5 cm høye og forestiller alle Menkaure flankert av enten hans to koner eller av gudinner som representerer Egypts forskjellige nomer (provinser).
På Grand Egyptian Museum vil det være mulig å oppleve de mest velbevarte av disse statuene, bl.a. en som forestiller Menkaure flankert av kjærlighetsgudinnen Hathor og en kvinnelig personifisering av Egypts sørlige 7. nome, Sesheshet.
8. Flotte sarkofager
Det blir fortsatt funnet sarkofager fra oldtidens Egypt.
Nyfunnne sarkofager stråler om kapp
Det skapte overskrifter over hele verden da 59 sarkofager dukket opp i byen Saqqara sør for Kairo i 2020. Sarkofagene var forseglet, og da egyptiske arkeologer åpnet dem under en pressekonferanse foran åpne kameraer, fant de mumifiserte rester av prester og skriftlærde fra det 26. dynasti (672-525 f.Kr.).
Både sarkofagene og mumienes begravelsesklær var i så god stand at deres fargerike dekorasjoner med symboler og hieroglyfer fortsatt strålte i blå, gule, røde og grønne nyanser, selv om de har ligget under bakken i nesten 2600 år. Det ble raskt bestemt at alle sarkofagene skulle stilles ut på det nye Grand Egyptian Museum.
"Vi har følelsen av at dette bare er begynnelsen", sa den egyptiske ministeren for fortidsminner, Khaled El-Enany, på pressekonferansen.
Noen måneder senere fikk han rett da ytterligere 100 sarkofager ble funnet i nærheten. Arkeologer graver fortsatt i ørkensanden i håp om å finne enda flere sarkofager som kan gjøre nåtiden klokere på oldtidens Egypt.
9. Konservering i toppklasse
Konserveringssenteret er så stort at det har sitt eget kraftverk og sin egen brannstasjon.
Underjordisk senter gjenoppdager fortiden
Grand Egyptian Museum blir ikke bare verdens største arkeologiske museum ved åpningen i 2022. Noe av det første som ble bygget i forbindelse med museet, var et konserveringssenter hvor hundrevis av forskere og konservatorer kan restaurere, katalogisere og analysere de mange tusen utstillingsgjenstandene på museet.
Det er bl.a. disse forskerne som de siste årene har kunnet avsløre at Tutankhamons kniv var laget av meteoritt, og at hestevognene hans ikke var bygget av sedertre, men av alm fra middelhavsområdet.
"Det vi gjør her er å gjenoppdage skattene", forklarte senterets sjef, Al-Tayeb Abbas, under åpningen i 2010.
Senteret er 7000 m 2 stort og har fem hovedlaboratorier som er spesialisert på hvert sitt materiale: stein, tre, organiske materialer som tøy, lær og papyrus, ikke-organiske materialer som leire, glass og metall samt jordiske levninger fra mennesker, f.eks. mumier.
En av senterets hovedoppgaver nå er å undersøke hvordan Tutankhamon døde.