I stedet for å strebe etter en endelig sannhet arbeider arkeologer vitenskapelig med hypoteser og sannsynlighetsvurderinger.
Det betyr at arkeologer - med utgangspunkt i sine funn og data - utarbeider en hypotese og tester sannsynligheten for den.
Arkeologene Helge Ingstad og Anne Stine Ingstad antok for eksempel at vikingene hadde besøkt Nord-Amerika, da de på 1960-tallet studerte noen bygninger i Canada som minnet om vikinghus.
Etter hvert som de fant flere arkeologiske vikinggjenstander, ble bevisene for hypotesen deres stadig sterkere, og i dag regnes hypotesen som bekreftet.
Nye funn endrer "sannheten"
Siden arkeologer sjelden kan trekke endelige konklusjoner, er hypotesene deres ofte åpne for tolkning og revisjon basert på nye oppdagelser.
De siste årene har arkeologene for eksempel endret syn på neandertalerne etter hvert som nye arkeologiske funn har vist at fortidsmenneskene ikke på langt nær var så primitive som arkeologene tidligere trodde.
Det er også verdt å huske på at arkeologi har gjennomgått en enorm utvikling siden 1800-tallet, da faget var fylt av entusiaster som var mer interessert i funnene enn i noen form for vitenskapelig metode.
Spesielt i de senere årene har arkeologene tatt i bruk den nyeste teknologien, noe som har ført til mange vitenskapelige metoder som kan verifiseres. Det gjelder blant annet metoder for datering av arkeologiske funn, for eksempel karbon-14-datering, som ganske nøyaktig kan fastslå alderen på en gjenstand.
Så selv om arkeologer sjelden kan si noe med 100 prosent sikkerhet, er forskningen deres ofte det nærmeste vi kommer.