Restene av vikingenes gamle handelssentrum i Nord-Tyskland er så enestående at området nå er opptatt på FNs offisielle liste over verdens kulturarv.
Det har representanter fra 21 land bestemt i FNs komité for verdens kulturarv.
Hedeby er tatt opp sammen med det gamle danske forsvarsverket Dannevirke, som beskyttet Danmarks grenser fra 400-tallet e.Kr. til 1864.
Sentralt for undersøkelser av vikingtiden
UNESCO begrunner blant annet opptaket av Hedeby med at det gamle byområdet inneholder spor av en over 1000 år gammel havn, samt veier, kirker og andre bygninger. Dessuten har arkeologiske funn fra området gjort det til et sentralt sted for undersøkelser av vikingtiden.
Opptaket vil sannsynligvis medføre en økning i antall gjester til Hedeby, og samtidig er Tyskland nå forpliktet til å beskytte og vedlikeholde ruinene.
Med opptil 2000 innbyggere var Hedeby fra 800-tallet og frem til 1050 Nord-Europas største by. Utgravninger har vist at husene lå tett, og at gatene var belagt med planker.
Byen ble brent ned
På grunn av byens sentrale plassering nær vannet og Hærvejen var den knutepunkt for kjøpmenn som kom fra alle verdenshjørner. Samtidig var den åsted for en rekke maktkamper vikingene imellom.
I 1050 ble byen brent ned av norske kong Harald Hardråde. Deretter etablerte byens innbyggere seg i dagens Slesvig.
Hedeby slo sine egne mynter, og flere av dem er funnet langt fra stedet. Mynten her er fra 900-tallet. Den er preget med et handelsskip og er funnet i vikingbyen Birka i Sverige.
Handelsvarer fra fjerne strøk har dukket opp under utgravningene. Dette anhenget i rent gull stammer fra Romerriket. Silke fra Kina, vin fra Frankrike og krydder fra Midtøsten ble solgt i byen av tilreisende kjøpmenn.