Dracula og Frankenstein kom til verden samme natt
Et vulkanutbrudd, et uvær og en skrivekonkurranse mellom Englands mest berømte diktere, Byron og Shelley – pluss to av deres venner – skaper i 1816 en litterær sensasjon. To udødelige grøsserklassikere tar form på papiret.
Dracula – den fryktede blodsugende adelsmannen – ble unnfanget i den fortsatt eksisterende Villa Diodati i Sveits for knapt 200 år siden.
Midt under tidenes verste sommer sitter fire unge ferierende briter og kjeder seg ved Genfersjøen i Sveits.
I Indonesia har det største vulkanutbruddet i historisk tid funnet sted året før, og nå merkes effektene over det meste av verden i form av klimaendringer og rekordkaldt vær.
Den normalt så idylliske Genfersjøen minner mest om opprørt hav med hvite skumtopper, tordenbrakene drønner og lynnedslagene får fjellene til å lyse opp.
De fire britene er de kjente dikterne lord Byron og Percy Shelley, Byrons personlige lege John W. Polidori og Shelleys bare 18 år gamle forlovede, Mary Wollstonecraft Godwin. Uværet gjør at de må holde seg innendørs, og en stormfull kveld foreslår lord Byron at de skal skrive en grøsserfortelling hver.
Mens verken Byron eller Shelley finner på historier som er gode nok til å bli husket, skaper Mary og John det som skal bli to klassikere i sjangeren.
Et mareritt inspirerer Mary til beretningen om Frankenstein, og legen skriver tidenes første vampyrhistorie på engelsk. Historien skal senere danne grunnlaget for romanen «Dracula».
Frankenstein og Dracula, unnfanget samme natt i samme villa – alt sammen på grunn av et enormt vulkanutbrudd i Indonesia. Det er et av de mest oppsiktsvekkende øyeblikkene i litteraturhistorien.
Vulkanen skaper akkurat de rette omstendighetene for uhygge. Verden har gått helt av hengslene:
Enorme oversvømmelser har rammet Kina, mens monsunen uteblir i India. Irland opplever hungersnød fordi avlingene har slått feil, og i England og Frankrike forårsaker en matvarekrise voldsomme opptøyer.
Og i Amerika laver snøen ned i juli.
Akkurat på dette tidspunktet har levemannen lord Byron og hans venn Percy Shelley vært så uheldige å leie Villa Diodati ved bredden av Genfersjøen – hele sommeren.
Planen var at Byron og Shelley skulle søke inspirasjon i det vakre landskapet og samtidig få skandaleoppslagene i England litt på avstand.
Her er offentligheten stadig opprørt over at Shelley et par år tidligere hadde forlatt sin gravide kone til fordel for den da bare 16 år gamle Mary Wollstonecraft Godwin.
Og hylekoret fikk ikke mindre vann på mølla da Byron møtte Marys stesøster Claire Clairmont og gjorde henne gravid.
John Polidori og Mary Wollstonecraft Godwin var ferske skribenter, men endte med å slå Byron og Shelley.
Dracula viser seg først
Uværet tvinger de fire vennene til å holde seg innendørs i ukevis. I de mange timene foran peisen snakker de ofte om et tema som skal få stor betydning for en av de senere grøsserfortellingene: foruroligende naturvitenskapelige eksperimenter.
Eksempelvis har Erasmus Darwin – Charles Darwins bestefar – fått døde dyrs muskler til å bevege seg ved hjelp av elektrisitet.
Snart kommer vennene også over en rekke bøker med spøkelseshistorier som de begynner å lese høyt for hverandre.
Det er uhyggelige saker – ikke minst fordi alle fire har fått i seg både rødvin og opium.
En av historiene får en påvirket Shelley til å hallusinere. Han får for seg at Marys brystvorter er forvandlet til demoniske øyne som nistirrer på ham, og løper skrikende ut av stuen.
Det er en av disse klaustrofobiske, mørke og sansepåvirkede kveldene at Byron kommer med en utfordring til vennene: Hvem av dem kan skrive den mest fantastiske og hårreisende grøsseren?
Litteraturhistorikere er enige om at Byron nok i utgangspunktet hadde sett for seg en konkurranse mellom ham og Percy Shelley.
Han hadde neppe forestilt seg at verken legen eller unge Mary ville være i stand til å overgå dem. Men de får selvsagt delta når de melder sin interesse.
De neste tre dagene i juni begraver alle fire seg i arbeidet med å komme opp med den beste historien.
Legen John William Polidori tar en foreløpig førsteplass. Han er ferdig med sin fortelling om en vampyr lenge før de andre.
Det er et svært originalt påfunn, for selv om det lenge har eksistert historier om vampyrer, særlig i den østeuropeiske fortellertradisjonen, er hans fortelling «The Vampyre» den første vampyrhistorien skrevet på engelsk.
Og enda mer originalt er det at John Polidori gjør sin vampyr til en adelsmann som finner sine ofre blant aristokratiet.
Den 88 sider lange fortellingen blir en sensasjon da den gis ut i London tre år senere.
Og litteraturhistorikerne er ikke i tvil: Lord Ruthven, som Polidori kaller sin vampyr, er forbildet når den irske forfatteren Bram Stoker 81 år senere gir ut sin roman om den transsylvanske grev «Dracula».
Frankenstein dukker opp i mareritt
Mary sliter mer enn de andre med å finne på en grøsserfortelling, selv om hun prøver hardt.
«Jeg gjorde meg umake for å komme i tanke om en historie som kunne overgå dem som hadde inspirert oss», skrev hun mange år senere.
«Det skulle være en historie som ville gjøre leseren redd for å se seg tilbake, få blodet til å fryse til is og hjertet til å banke raskere».
Men lett er det ikke.
«Hver morgen ble jeg spurt om jeg hadde en historie nå, og hver gang måtte jeg svare med et ydmykende nei».
Men en kveld da Mary ligger i sengen og prøver å sove, får hun plutselig en marerittaktig visjon. Fullmånen henger lavt over Genfersjøen, og det bleke lyset trenger seg inn mellom persiennene. Fantasien løper løpsk, og foran øynene på henne utspiller det seg en livaktig, opprivende scene:
«Jeg så en blek student av syndige kunstarter som knelte ved siden av tingen han hadde skapt. Jeg så det skrekkelige spøkelset av en mann som lå utstrakt, og som så, ved hjelp av en kraftfull maskin, begynner å vise tegn på liv og røre seg med usikre bevegelser», husket hun senere.
«Skremmende må det være – for ekstremt skremmende ville effekten være av ethvert menneskelig forsøk på å etterligne vår Skapers maskineri».
Forskere har i årevis lurt på akkurat når dette skjellsettende øyeblikket i litteraturhistorien inntraff.
Enkelte har også tvilt på hvor mye sannhet det i virkeligheten lå i Mary Wollstonecraft Godwins dramatiske forklaring – om i det hele tatt noen.
Begge disse spørsmålene ble i 2011 løst av astrofysikeren Donald Olson fra Texas State University. Han var overbevist om at nøkkelen til svaret lå i den klare fullmånen som skinte inn gjennom vinduet på den unge kvinnens soverom.
Den britiske skuespilleren Boris Karloff fikk sitt gjennombrudd i filmen “Frankenstein” fra 1931.
Historien er sann
Ved hjelp av et avansert dataprogram gjenskapte Olson og hans forskere nattehimmelen over Sveits i juni 1816 og fant frem til natten da fullmånen lyste klart ned over Genfersjøen.
Deretter besøkte fysikeren Villa Diodati, som eksisterer den dag i dag. Da han stilte seg ved vinduet i rommet der Mary sov, viste det seg at utsikten mot innsjøen er delvis blokkert av en haug.
Ved å måle vinkelen på sidene på haugen kunne han ytterligere innsnevre tidspunktet da skjæret fra fullmånen traff soveromsvinduet.
Resultatet var et vitenskapelig bevis for at Marys historie henger perfekt sammen.
Og Olson kunne ikke bare tidfeste nøyaktig hvilken dato Frankenstein kom til verden, men også det eksakte klokkeslettet: 16. juni mellom klokken to og tre om natten.
Da Marys venner i Villa Diodati våkner til live 16. juni 1816, kan hun endelig fortelle dem en grøsserhistorie.
Forloveden Percy er så begeistret og imponert at han oppfordrer henne til å arbeide videre med ideen og gjøre den om til en ordentlig roman.
Da boken kommer ut to år senere, uten at forfatterens identitet avsløres, er interessen stor blant leserne.
Anmelderne hos de store avisene er imidlertid stort sett lunkne. Og det blir bare verre noen år senere da det blir klart at boken er skrevet av en kvinne. Da må den jo nødvendigvis være noe stort vås, konkluderer de.
Mange stiller akkurat samme spørsmål som Mary Wollstonecraft Godwin selv formulerer senere i sitt liv:
«Hvordan kunne jeg, som da bare var en ung pike, komme på en så skremmende og forferdelig idé?»
Forklaringene kan være mange, men vulkanen Tambora i Indonesia skal nok ha en hel del av æren.