Hvor lang tid brukte munkene på å kopiere en bok?

Før boktrykkerkunsten foregikk kopiering av bøker manuelt i munkeklostrene. Det var enormt tidkrevende, og bøker var derfor forbeholdt samfunnets rikeste.

Før boktrykkerkunsten foregikk kopiering av bøker manuelt i munkeklostrene. Det var enormt tidkrevende, og bøker var derfor forbeholdt samfunnets rikeste.

Fine Art Images/Imageselect

Før oppfinnelsen av trykkpressen ble bøker kopiert og samlet for hånd.

Bak det omfattende arbeidet stod spesielt utdannede skrivermunker som tilbrakte så godt som alle døgnets lyse timer i et skriptorium – klosterets skriverom – der de satt bøyd over bøkene sine.

Munkenes arbeid besto ikke bare i å skrive.

De måtte også selv klippe til pergament til å skrive på, blande blekk, binde boksidene sammen og lage omslag.

Til slutt ble bøkene sendt til en rubrikator som malte fargerike initialer – og eventuelt til en illuminator som illustrerte sidene.

Hvor lang tid en munk brukte på å kopiere en bok, avhang av flere faktorer – bl.a. bokas lengde og innhold.

Ofte måtte munkene skrive av språk som de ikke nødvendigvis forsto – som gammelgresk og hebraisk – og skriften måtte ha en ensartet størrelse og lengde.

Alt i alt var kopiering en tidkrevende, manuell prosess som kunne ta flere måneder. En tommelfingerregel var at en munk skulle kopiere to bøker i året.

Spesielle bøker som Bibelen krevde imidlertid ekstraordinær oppmerksomhet og kunne legge beslag på opptil 15 måneder av en munks arbeidsliv.

På grunn av det store tidsforbruket var bøker ekstremt kostbare og kun for samfunnets mest velstående.

Med oppfinnelsen av trykkpressen i årene rundt 1440 falt bokprisene dramatisk.

Der en munk kopierte tre eller fire sider om dagen, kunne en trykkpresse trykke over 3000 sider.