Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hvor lang tid brukte munkene på å kopiere en bok?

Før boktrykkerkunsten foregikk kopiering av bøker manuelt i munkeklostrene. Det var enormt tidkrevende, og bøker var derfor forbeholdt samfunnets rikeste.

Fine Art Images/Imageselect

Før oppfinnelsen av trykkpressen ble bøker kopiert og samlet for hånd.

Bak det omfattende arbeidet stod spesielt utdannede skrivermunker som tilbrakte så godt som alle døgnets lyse timer i et skriptorium – klosterets skriverom – der de satt bøyd over bøkene sine.

Munkenes arbeid besto ikke bare i å skrive.

De måtte også selv klippe til pergament til å skrive på, blande blekk, binde boksidene sammen og lage omslag.

Til slutt ble bøkene sendt til en rubrikator som malte fargerike initialer – og eventuelt til en illuminator som illustrerte sidene.

Hvor lang tid en munk brukte på å kopiere en bok, avhang av flere faktorer – bl.a. bokas lengde og innhold.

Ofte måtte munkene skrive av språk som de ikke nødvendigvis forsto – som gammelgresk og hebraisk – og skriften måtte ha en ensartet størrelse og lengde.

Alt i alt var kopiering en tidkrevende, manuell prosess som kunne ta flere måneder. En tommelfingerregel var at en munk skulle kopiere to bøker i året.

Spesielle bøker som Bibelen krevde imidlertid ekstraordinær oppmerksomhet og kunne legge beslag på opptil 15 måneder av en munks arbeidsliv.

På grunn av det store tidsforbruket var bøker ekstremt kostbare og kun for samfunnets mest velstående.

Med oppfinnelsen av trykkpressen i årene rundt 1440 falt bokprisene dramatisk.

Der en munk kopierte tre eller fire sider om dagen, kunne en trykkpresse trykke over 3000 sider.

I de store klostrene kopierte opp til 40 munker de tjukke bøkene døgnet rundt.

Fine Art Images/Imageselect

Munkene var under stort press for å skrive feilfritt, men undersøkelser viser at middelalder-bøkene er fulle av feil; munkene kunne bl.a. hoppe over flere linjer når de kopierte lange tekster på språk de ikke forsto.

Fine Art Images/Imageselect

Pennene var laget av bl.a. metall eller fuglefjær. Metallpennene var hardføre og ga en tynn og presis linje. Pennene kunne spisses, noe som gjorde en mer individuell tilpasning mulig.

Fine Art Images/Imageselect

Pergament var laget av dyreskinn som ble strukket ut og behandlet kjemisk. En eneste bok kunne kreve skinn fra flere hundre dyr. For å sikre en god kvalitet holdt enkelte klostre sine egne dyr.

Fine Art Images/Imageselect

Enkelte munker lot frustrasjonen få fritt utløp i bokmargen.

Margen ble innimellom brukt til skriblerier. Munkene, som levde et hardt liv med bl.a. ryggsmerter og tørre øyne, skrev bl.a. “Å, min hånd” og “Jeg fryser mye” i margen i bøkene sine. En munk var lykkelig over å ha fullført arbeidet sitt: “Nå har jeg kopiert alt – for guds skyld gi meg en drink”.

Fine Art Images/Imageselect & Free Library of Philadelphia

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul