Joyce, Ulysses, brenning

Mesterverket alle hatet

“Kaotisk, ukristelig og helt umoralsk” lød dommen da James Joyces “Ulysses” kom ut for 100 år siden. Verket ble lagt for hat og brent av myndighetene – men regnes i dag som en av litteraturhistoriens viktigste bøker.

“Kaotisk, ukristelig og helt umoralsk” lød dommen da James Joyces “Ulysses” kom ut for 100 år siden. Verket ble lagt for hat og brent av myndighetene – men regnes i dag som en av litteraturhistoriens viktigste bøker.

IanDagnall Computing/Imageselect & The Little Museum of Dublin

Smugleren Child Braverman står på kaien i den kanadiske byen Windsor i staten Ontario. Han trekker pusten dypt og går mot ferjen La Salle, som har kurs mot Detroit i USA, der han arbeider som tekstforfatter for reklamebyrået Curtis Company.

Braverman har seilt turen hundrevis av ganger, men denne vårdagen i mai 1922 er turen mer nervepirrende enn ellers. Foran på buksen skjuler reklamemannen nemlig tidens farligste bok – James Joyces merkverdige murstein av en roman, Ulysses, som ble utgitt i Paris under stor fanfare noen måneder tidligere.

“Umoralsk og korrumperende.” Noen av de ordene det amerikanske rettsvesenet beskrev *Ulysses* med da boken ble forbudt i USA.

Romanen har blitt kalt alt fra “det viktigste litterære verket i det 20. århundre” til “umoralsk og korrumperende”. Ulysses er full av erotikk, banneord, anarki og rett og slett uforståelige avsnitt som forgifter lesernes sinn og oppmuntrer til umoralsk oppførsel, mener mange, og i USA har myndighetene nedlagt forbud mot distribusjon av boken.

Men som erklært sosialist har ikke Braverman mye til overs for USAs konservative politikk, så da bokforlaget i Paris noen uker tidligere spurte ham om han ville smugle romanen ut til amerikanske lesere, nølte han ikke med å si ja.

Planen var såre enkel: Ta imot et lass bøker fra Paris, oppmagasinere bøkene i en tom leilighet i Windsor i Canada og smugle dem til Detroit – ett eksemplar av gangen.

Det første eksemplaret av Ulysses når amerikansk jord da Child Braverman går av ferjen i Detroit etter ti minutters seilas. Til hans store lettelse vinker grensekontrollen ham videre uten å kroppsvisitere ham. Men i morgen skal han gjennom prosessen igjen – og dagen etter og dagen etter igjen, helt til lageret med Ulysses er tomt og verdens farligste bok har kommet ut til leselystne amerikanske leserne.

ferje, smugling, la salle

Ferjen La Salle seilte daglig mellom Windsor og Detroit med opptil 2000 passasjerer.

© Windsor Public Library

Romanen ble sprengt i stykker

Før utgivelsen av Ulysses var det ikke mye som tydet på at James Joyce skulle skrive en av litteraturhistoriens mest kjente romaner. I 1882 ble han født inn i en fattig irsk familie fra Dublin. Moren døde allerede da Joyce var barn, og etter det mistet faren stadig sine inntekter, i takt med at han slo seg på flaska.

Som barn fant Joyce imidlertid glede i Homers gammelgreske heltedikt Odysseen om helten Odyssevs, som bruker ti år på å komme hjem etter at grekerne vant den trojanske krig. Joyce hadde vært besatt av boken siden han første gang leste barneutgaven på den jesuittiske kostskolen som han gikk på fra han var seks til han var ni år gammel.

I 1904 møtte Joyce hushjelpen Nora Barnacle, og bare et par måneder senere flyktet paret fra Dublin da Joyce var blitt truet med pistol av sin romkamerat. I 1905 havnet de i den italienske havnebyen Trieste, der Joyce livnærte seg som engelsklærer, og snart hadde de to barn sammen.

adventures of ulysses, odysseen, barnebok

James Joyce leste barneversjonen av Odysseen – på engelsk kalt The Adventures of Ulysses – utallige ganger.

© British Library & Shutterstock

Joyce forsøkte hele tiden å bli forfatter, og i 1915 fikk han ideen til en gjenfortelling av den gammelgreske klassikeren som han hadde elsket så høyt som barn. Han bestemte seg fort for tittelen Ulysses (navnet på Odyssevs i romersk mytologi), men tenkte bare at det skulle være en novelle. Men konseptet vokste fort i forfatterens hender. Etter eget utsagn hadde Joyce til slutt nok lapper til å fylle en hel koffert med notatbøker.

Ulysses endte opp med å sprenge romanens vanlige formspråk. Handlingen er løst basert på Odysseen, men finner sted i Dublin den 16. juni 1904 – den dagen da Joyce hadde sin første date med Nora. Hovedpersonen er antihelten Leopold Bloom, en jødisk annonseselger med potensproblemer som vandrer på måfå gjennom Dublins gater mens han filosoferer over livet og døden.

James Joyces kone, barn, Lucia Joyce, Giorgio Joyce

James Joyces kone, Nora Barnacle, fungerte som hans muse gjennom hele livet. Paret fikk to barn sammen.

© MARKA/Imageselect

Ulysses skapte noe nytt i romansjangeren. Hvert av bokens 18 kapitler er skrevet i vidt forskjellige stilarter og presenterer en overflod av fragmentariske tankestrømmer, spesielt fra Leopold Bloom. Joyce brydde seg ikke om sammenheng, han ønsket å fange et språk som kom så nært som mulig den måten folk rent faktisk tenker på.

Ulysses refererer også til et hav av litterære verk og diskusjoner innen kunst, politikk, religion, filosofi og vitenskap. Det var imidlertid ikke bare stilen som fikk leserne til å sperre opp øynene. Boken er spekket med banneord og erotiske avsnitt med onani og detaljerte samleier.

Dessuten kan romanen også skryte av å være den første som beskriver et toalettbesøk i minste detalj.

James Joyce, øyelapp, syfilis, blind

Øyeproblemene førte til at Joyce gikk med lapp over øyet i en lang rekke år.

© Bridgeman Images

Syfilis gjorde James Joyce halvblind

Den kontroversielle forfatteren slet hele livet med øyesykdommer som til slutt frarøvet ham synet. Syfilis hadde spredt seg til øynene.

Gjennom hele sitt voksne liv led James Joyce av alvorlige øyesykdommer, som endte med å koste ham synet helt på det ene øyet og etterlate det andre med et synstap på 90 prosent.

“Jeg fortjener dette for alle mine laster”, sa Joyce om øyelidelsene i 1931. Eksperter mener at Joyce henviste til at han hadde syfilis. Kjønnssykdommen, som forfatteren sannsynligvis fikk etter å ha vært sammen med en prostituert i 1904, spredte seg til øynene mens han skrev Ulysses.

Joyce gjennomgikk et utall av behandlinger, bl.a. øyedråper med kokain, elektroterapi i øyelokkene og blodsugende igler rundt øynene. En lege fjernet sågar 14 av Joyces tenner fordi han mente at bakteriene fra de dårlige tennene spredte seg til øynene. Ingenting hjalp, og i takt med at synet forverret seg, slo forfatteren seg enda mer på flaska og falt ned i et hull av depresjon og fortvilelse.

Han døde etter en magesåroperasjon i Sveits den 13. januar 1941 – fattig, fortvilet, nesten blind og bare 58 år gammel.

Gjendiktning var både elsket og hatet

Etter tre slitsomme år da Joyce skrev natt og dag, var han i 1918 klar til å dele Ulysses med resten av verden. Romanen var bare halvferdig, men forfatteren hadde behov for inntekter da han og familien levde på fattigdommens rand. På dette tidspunktet besto inntektene hans nesten utelukkende av økonomiske håndsrekninger fra støtter som trodde på forfatterskapet hans.

Etter utallige avslag fra litterære magasiner som fant hans skriverier både støtende og uforståelige, fikk Joyce en redningsplanke fra tidsskriftet The Little Review med base i Chicago.

Fra 1918 til 1921 fikk tidsskriftets lesere løpende servert nye kapitler fra romanen.

Ulysses' særegne stil og kontroversielle avsnitt kløyvde lesergruppen i to. Den ene halvdelen betraktet Joyce som et geni som hadde skapt noe kunstnerisk helt nytt i litteraturen, den andre betraktet ham som en talentløs og pervers lurendreier.

“Litterær bolsjevisme. Kaotisk, ukristen og totalt umoralsk.” Tidsskriftet *The Quarterly Review* om romanen *Ulysses*

Kritikerne var også delte når det gjaldt Joyces verk. Edmund Wilson fra magasinet The New Republic kalte for eksempel Ulysses for “et komisk mesterverk”. Andre var langt fra positive. “Litterær bolsjevisme. Kaotisk, ukristelig og totalt umoralsk”, lød svadaen i det konservative tidsskriftet ”The Quarterly Review”, mens marxisten Karl Radek beskrev romanen som “en markspist haug med dritt.”

Forfatterkollegene kunne heller ikke bli enige om bokens kvaliteter. Poeten T.S. Eliot beskrev boken som det 20. århundres viktigste litterære verk, mens forfatteren Virginia Woolf kalte Joyce “en usikker student som pirker i kvisene sine”, og den berømte britiske forfatteren D.H. Lawrence betegnet romanen som en “klossete, råtten kjøttrett”.

Ulysses, tidsskrift, the little review

Det første kapittelet av Ulysses ble utgitt i tidsskriftet The Little Review i mars 1918.

© Granger Historical Picture Archive/Alamy & Shutterstock

Postbud bannlyste boken

Det var imidlertid ikke bare kritiske røster James Joyce hadde mot seg. Ifølge de amerikanske Comstock-lovene hadde U.S. Postal Service fullmakt til å konfiskere og destruere alle publikasjoner av en “uanstendig” natur.

Da en ansatt i postvesenet undersøkte oktoberutgaven av The Little Review for støtende innhold, snublet han over et avsnitt i Ulysses der Leopold Bloom onanerer til synet av en ung kvinne på stranden.

“Galningen som skrev Ulysses, burde stilles ut i en glasskrukke”, skal den ansatte ha utbrutt da han innrapporterte The Little Review til lederen av postvesenets rettsavdeling, William H. Lamar.

Lamar var enig i karakteristikken og beskrev avsnittet som “radikalt” og “pornografisk”. Deretter ga han de 300 000 medarbeiderne i postvesenet ordre til å konfiskere og destruere alle eksemplarer av den aktuelle utgaven av tidsskriftet.

I februar 1921 førte Joyces skitne penn til at The Little Review fikk en dom ved retten i New York for å ha publisert “obskønt” innhold. Dommen innebar også at Ulysses ikke lenger kunne publiseres i USA.

comstock, lover, New York Society for the Suppression of Vice

New York Society for the Suppression of Vice fungerte som moralens voktere i USA. Organisasjonen ble grunnlagt av Anthony Comstock, som også fikk gjennomført de såkalte Comstock-lovene. De gjorde det ulovlig å sende en rekke amoralske gjenstander med posten, så som prevensjonsmidler og beskrivelser av seksuelle handlinger.

© Granger Historical Picture Archive & Shutterstock

På denne tiden bodde forfatteren i Paris, og i det mer frisinnede Frankrike fant han fort et forlag som ville gi ut hans utskjelte verk.

Den 2. februar 1922, etter syv års skriving, var Ulysses ferdig. Etterspørselen etter romanen var stor, men USA var et lukket land, og snart kalte den britiske påtalemyndigheten også Ulysses for en “skitten bok” og fikk den forbudt i hele Storbritannia.

James Joyce, fattig, suksess

Joyce opplevde en viss suksess i sine siste år, men det meste av livet levde han i fattigdom.

© Shutterstock

Likevel fant tusenvis av eksemplarer veien til amerikanske og britiske lesere – ikke minst takket være smuglere som Barnet Braverman. Etter hvert som etterspørselen økte, tok Joyces franske forlag i bruk nye metoder for å smugle boken inn i de lukkede landene.

En av de mest benyttede metodene var å flå bøkene fra hverandre på fransk jord, skjule sidene i aviser og deretter frakte dem over Atlanteren eller til De britiske øyer, der de ble heftet sammen igjen og solgt til høystbydende.

Smuglingen gikk imidlertid ikke alltid som håpet, og bare høsten 1922 konfiskerte det amerikanske postvesenet 500 eksemplarer av romanen, som deretter ble brent.

Geni med skitten fantasi

I USA ble forbudet mot Joyces mesterverk opphevet etter rettssaken United States v. One Book Entitled Ulysses i 1933. Her ble det bestemt at romanen ikke var «obskøn», og dermed kunne den utgis i USA.

Tre år senere ble verket også lovlig igjen i Storbritannia.

Bloomsday, Dublin, festlighet, Ulysses

Hvert år den 16. juni feirer Dublin “Bloomsday” – den dagen Ulysses finner sted. Festlighetene er oppkalt etter bokens hovedperson, Leopold Bloom.

© Niall Carson/PA Images/Ritzau Scanpix

I dag er Ulysses, som på grunn av sin spesielle skrivestil ble kalt “uoversettelig”, oversatt til mer enn 20 språk og solgt i millioner av eksemplarer over hele verden. Romanen regnes for å være en av de viktigste i litteraturhistorien og banet vei for en mer kunstnerisk og eksperimenterende stil.

Den blir spesielt rost for sin naturtro gjengivelse av et menneskes skiftende tankestrøm og følelser, men av mange anses den fortsatt for å være et nesten ugjennomtrengelig verk.

Sikkert er det imidlertid at Joyces kone, Nora, pliktoppfyllende tygget seg gjennom alle bokens 732 sider da hun mottok eksemplar nr. 1000 i gave fra mannen sin. Da hun etterpå ble spurt om hva hun syntes om arbeidet, svarte hun:

“OK, mannen er vel et geni, men for en skitten fantasi han har.”