Stormannen Sturla Tordarson lå i arvestrid med Pall Sølvason og hans hustru Torbjorg. Han nektet å gi seg, og en dag grep Torbjorg en kniv og kastet seg over Sturla for å stikke ut øyet hans.
Hun greide bare å kutte opp kinnet hans, men nå var Sturla i sin fulle rett til å kreve en enorm skadeerstatning som ville ha satt Pall og hans hustru på bar bakke.
De vendte seg derfor til Jon Loptsson – Islands mektigste mann på slutten av 1100-tallet – og ba ham om å mekle. Til sist klarte Jon Loptsson å få Sturla til å redusere sine krav, blant annet gjennom å tilby seg å ta hånd om og oppfostre Sturlas sønn Snorre.
Snorre Sturlason fikk en solid utdannelse
Slik ble det.
Snorre vokste opp på Oddi, Jon Loptssons gård, og fikk ganske visst en helt annen start på livet enn om han hadde blitt værende hos sin familie.
Jon Loptsson var ikke bare rik, han tilhørte også Islands intellektuelle elite, eide et omfattende bibliotek og hadde selv skrevet et kvad om sin avstamming fra norsk kongeætt.
Snorre Sturlason beskrev bl.a. slaget ved Svolder, der Svein Tjugeskjegg og svenske Olof Skötkonung beseiret den norske kongen Olav Tryggvason.
Jon satte Snorre i skole sammen med sine egne barn og sørget for at han fikk grundig kjennskap til Norges og Islands historie.
Øya hadde nemlig blitt kristnet i år 1000, og noen av kirkens menn hadde begynt å skrive ned historier om ting som man mente var verdt å bevare for ettertiden.
Ordet saga betydde i middelalderens Island bare "beretninger" og var opprinnelig en muntlig fortellerform. En saga var noe som ble sagt.
Snorre Sturlason giftet seg til penger
Jon Loptsson døde da Snorre var 19 år gammel, og unggutten forlot fosterhjemmet. Til å begynne med virket det som om hans fremtid var usikker. Faren var død, og moren hadde brukt opp arven.
Men nå kom ætten hans til unnsetning.
Snorre tilhørte sturlungene, en av de mektigste ættene på Island og samfunnsstøtter som definerte hele landets organisering. Med familien i ryggen kunne han gifte seg med Herdis, datter av Berse den rike.
På gården Reykholt hadde Snorre Sturlason et basseng med vann fra de varme kildene.
Som del av arven etter sin svigerfar fikk Snorre gården Borg, der høvdingen og skalden Egil Skallagrimsson en gang hadde bodd. Skallagrimsson skulle senere bli udødeliggjort i en saga som antakelig ble nedskrevet av Snorre.
Gjennom gården arvet han også svigerfarens posisjon som "gode", det vil si at han ble høvding over et "godord".
Et godord var på denne tiden et område der utvalgte fra eliten fungerte som både verdslige og åndelige ledere.
Island kolonisert av flyktninger
Island hadde på 800-tallet blitt kolonisert av norske stormenn som flyktet fra kong Harald Hårfagres rike.
Øya ble delt inn i 40 godord og ble styrt av frie menn som samlet seg til Alltinget ved midtsommerstid. Fra 930 ble dette Alltinget holdt i Thingvellir.
På Thingvellir 40 km fra Reykjavík etablerte vikingene Nordens første demokrati.
Der skulle loven leses høyt av lovsigemannen, og det ble altså forutsatt at han kunne den utenat. Det var først på 1100-tallet at loven ble nedskrevet.
Etter som årene gikk, begynte maktsultne stormenn å legge under seg flere og flere godord. De brukte alle midler for å skaffe seg mer makt, og det gjorde også Snorre Sturlason. Hans maktposisjon ble bekreftet da han i 1215 ble valgt til lovsigemann.
Utover på 1200-tallet ble situasjonen på Island forverret. Kampen mellom de ulike ættene – skildret av Snorres brorsønn Sturla Tordsson i Sturlunga-sagaen – bar preg av rå vold, svik og forræderi.
Under sine besøk hos høyættede passet Snorre på å dikte og fremføre kvad
I sagaen fortelles det også om Snorre Sturlasons reiser til Norge.
Der ble han godt mottatt av den unge kong Håkons nærmeste mann, Skule jarl, og fikk anledning til å lære seg norsk historie bedre.
Han besøkte også Västergötland som gjest hos lagmann Eskil, bror av Birger Magnusson som er bedre kjent som Birger jarl. Under sine besøk hos høyættede passet Snorre på å dikte og framføre kvad til vertenes ære.
Snorre Sturlasons Edda er skrevet på kalveskinn, senere utgaver har fått illustrasjoner.
Snorre Sturlasons Edda – mytologi og skaldekunst
Snorre Sturlasons mest berømte verk er hans Edda (den yngre), som hovedsakelig er en håndbok i kunsten å skalde.
Betydningen av ordet "edda" er omdiskutert. Ifølge en tolkning kommer det fra ordet óðr som betyr sjel eller poetisk gave.
I Edda forteller Snorre om verdens historie fra skapelsen av og gir sin kristne forklaring på den gamle åsatroen.
Ifølge Edda kom æsene opprinnelig fra Asia – som jo høres på navnet! Under ledelse av Odin la de hele verden under seg, inkludert Skandinavia.
En annen viktig del av Snorres Edda er den delen som heter Gylfaginning, der sveakongen Gylfe får svar på sine mytologiske og eksistensielle spørsmål av æsene selv.
Snorre Sturlason i strid med nevø
Da Snorre besøkte Norges konge for annen gang, fikk han høre at Håkon planla å angripe Island som straff for at norske kjøpmenn hadde blitt angrepet og plyndret på øya.
Snorre foreslo at kongen heller skulle gi ham i oppdrag å overbevise sine landsmenn om å la seg styre av Norge.
Det gikk kong Håkon med på. Men Snorre gjorde ingen alvorlige forsøk på å innfri sitt løfte.
De neste årene viet han seg hovedsakelig til å styrke sin egen posisjon, blant annet ved å la seg velge til lovsigemann enda en gang og gifte bort døtrene til mektige menn.
Håkon ga derfor oppgaven med å legge Island under Norge til Snorres brorsønn, den stridbare Sturla Sigvatsson.
Han begynte systematisk å terrorisere andre stormenn og fikk etter hvert mange av dem til å forlate øya.
En av dem var Snorre, som nok en gang bega seg av gårde til Norge. Der ble han tatt imot av Skule jarl. Skule jarl hadde nå planer om å gjøre opprør mot kong Håkon.
Snorre Sturlason drept på kongens ordre
Snorre bestemte seg for å vende hjem da han fikk beskjed om at broren og brorsønnen var drept. Men kong Håkon hadde forbudt Snorre å dra.
Han stemplet derfor Snorre som forræder og sendte et bud til Island om at han skulle fengsles og sendes tilbake til Norge – eller drepes.
Brevet ble tatt imot av Gissur Torvaldsson, som hadde gamle uløste arvetvister med Snorre.
“Her skal ikke hugges!” Snorre Sturlasons siste ord
En natt i september 1241 kom Gissur til Snorres gård Reykholt med et mannsterkt følge.
De brøt seg inn i huset, men Snorre rakk å gjemme seg i et kjellerrom.
Mot løfte om å bli spart avslørte Snorres egen prest Arnbjørn hvor Snorre var. Fem menn brøt seg inn i kjelleren og fant Snorre. En av mennene fikk ordre om å hugge ham ned.
"Her skal ikke hugges!" ropte Snorre med all den autoritet han kunne mønstre.
Mennene nølte, men ikke lenge.
Studenter fra KU gikk på gaten i protest mot at skriftene skulle returneres til Island.
Årelang strid om de islandske skriftene
Snorre Sturlason skrev sine tekster på pergament, dvs. tynne ark av kalveskinn. At arkene er bevart til i dag, skyldes især én mann – islendingen Árni Magnússon, som på 1700-tallet var professor på Københavns Universitet. Han hadde som hobby å samle bl.a. sagaer og lovtekster fra sin fødeøy.
De fuktige islandske torvhusene er uegnet til å oppbevare pergament i, men hjemme hos Árni i København holdt de seg godt. Før sin død i 1730 testamenterte han sin store samling til universitetet.
Etter Islands selvstendighet i 1944 ble den såkalte Arnamagnæanske Håndskriftsamling sentrum for en heftig strid.
Landet krevde tekstene utlevert, og etter flere rettssaker ble brorparten av dem fraktet til Island i 1971.
Til tross for Snorres protester ble han hugget ihjel. Kong Håkon la beslag på hans eiendom. Det gjorde at han fikk mer makt på øya.
Tjue år senere besluttet Alltinget å underkaste seg den norske kongemakten – om enn med en viss grad av selvstyre.