Topp 10: Historiens farligste bøker

Roman utløste dødsdom

Den indiskfødte forfatteren Salman Rushdies bok Sataniske vers beskriver indiske innvandrere i London, men inneholder tallrike henvisninger til Koranen og islam. Disse avsnittene vakte sinne hos muslimer som anså boken som blasfemisk.

Flere land forbød straks verket, og bokbålene blusset opp flere steder i verden. Saken tok en uhyggelig vending da Irans leder, ayatollah Khomeini, våren 1989 utstedte en fatwa – en dødsdom – mot Rushdie og utlovet en dusør på 2,5 millioner dollar til den som utførte udåden. Khomeinis reaksjon skyldtes trolig et ønske om å styrke sin popularitet.

Fatwaen fikk store følger: Bokens japanske oversetter ble stukket ned og drept av ukjente gjerningsmenn i 1991, flere bokhandlere ble bombet, og Rushdie måtte leve med livvakter på hemmelige adresser i flere tiår. I 1998 suspenderte det iranske styret fatwaen. Prisen på Rushdies hode står imidlertid fortsatt ved makt.

August 2022: Salman Rushdie angrepet i New York

Salman Rushdie gjorde seg klar til å holde et innlegg foran omkring 2500 mennesker på utdannelsessenteret Chatauqua Institution i den vestliige delen av New Yrk fredag 12. august 2022 da en mann plutselig løp fram fra mengden og angrep forfatteren med en kniv.

Mannen rakk å stkke Rushdie cirka ti ganger før personalet og publikum klarte å stoppe ham. Forfatteren ble fløyet til et sykehus i nærheten, der han straks ble operert og senere lagt i respirator. Han har pådratt seg alvorlige skader og kommer til å miste det ene øyet – men overlever.

Kirken brente bibler

I middelalderen var kirken generelt motstander av at menige kirkegjengere kunne lese de hellige skrifter selv. Presteskapet motsatte seg derfor oversettelsen av den latinske bibelen.

«Hvis Bibelen er umiddelbart tilgjengelig for alle, vil den enten ikke bli verdsatt og respektert, eller bli misforstått av mennesker med middelmådige kunnskaper», erklærte pave Gregor 7. i år 1080.

Konger og fyrster var enige – og ingen gikk så grundig til verks som Jakob 1. av Aragon, som forbød oversettelsen av Bibelen til spansk i 1233.

Året etter utstedte landets biskoper et forbud mot å eie en oversatt bibel. Boken skulle brennes innen åtte dager, ellers ville eieren bli betraktet som kjetter, lød det. Dekretet innebar at selveste inkvisisjonen, den katolske kirkes nystiftede kjetterdomstol, ble satt på saken.

Til tross for inkvisisjonens innsats strømmet illegale bibler likevel over grensen til Aragon, gjemt i kasser til f.eks. vin. Det var først på 1800-tallet at forbudet ble opphevet slik at spanjoler lovlig kunne lese Bibelen på sitt morsmål.

Selvmordsbølge skapte panikk

I 1774 skapte den tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe kaos i Europa med Unge Werthers lidelser. Romanen beskriver borgersønnen Werthers håpløse forelskelse i den vakre Lotte, som han ikke kan få fordi hun allerede er forlovet med en annen. Fortellingen ender tragisk med Werthers selvmord, som fremstår som beviset på hans dype kjærlighet.

De unge slukte romanen og ble så fascinert av den emosjonelle hovedpersonen og så grepet av «Werther-feber» at de ville leve og gå kledd som sitt forbilde.

Kort tid etter utgivelsen kom de første meldingene om selvmord. Unge mennesker skjøt seg selv med boken i hånden, ble det sagt. Historiene var sannsynligvis sterkt overdrevne, men de skapte panikk, ikke minst blant kirkens folk.

«Tenk for guds skyld på hvor mange av våre unge som kunne ende opp som Werther», tordnet den tyske presten Johann Goeze. I Leipzig forbød bystyret boken i 1775 etter anmodning fra universitetets teologiske fakultet. Danmark og Italia nedla også forbud mot romanen, som ikke kunne leses fritt igjen før i 1825.

Amerikanerne mislikte frekke ord

Romanen Lady Chatterleys elsker vakte stor forargelse med sin beskrivelse av overklassekvinnen Constance Chatterleys hete forhold til skytteren Oliver Mellor da den kom ut i 1928. Detaljerte sexscener og et veldig fritt seksuelt språk fikk mange land til å forby boken eller sensurere den til det ugjenkjennelige.

I USA ble romanen offer for de såkalte Comstock-lovene. De ble innført i 1873 på postinspektør Anthony Comstocks initiativ og forbød forsendelser av «uanstendig, obskønt og sjofelt» materiale per post.

«Veien til bordellet går gjennom boken», sa Comstock, og lovene rammet bl.a. James Joyces banebrytende bok Ulysses (1921) og middelalderverket Canterbury-fortellingene.

Mange forlag utfordret loven, og i 1959 hadde forlaget bak Lady Chatterley hellet – og tidsånden – med seg. Alle restriksjoner på forsendelse av boken ble fjernet. Dommen ble begynnelsen på slutten for Comstock-lovene, og året etter ble boken også lovlig i England.

Hverken krig eller sex var i orden

I romanen Farvel til våpnene fra 1929 skildrer den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway et kjærlighetsforhold mellom den amerikanske ambulansesjåføren Frederic Henry og den unge engelske sykepleieren Catherine Barkley gjennom 1. verdenskrigs blodige slag.

Fortellingen satte ord på en hel generasjons avsky for krigen, men den ble forbudt i Italia fordi den skildret landets pinlige nederlag i slaget ved Caporetto. I Irland var problemet at hovedpersonene innleder et seksuelt forhold som ender med graviditet utenfor ekteskapet. Republikken hadde løsrevet seg fra England i 1922 og gjorde nå alt for å styrke sitt katolske særpreg. Fire år senere opprettet staten «Komiteen mot ond litteratur».

På komiteens anbefaling innførte landet sensur, og i årene som fulgte ble tusenvis av verker forbudt, bl.a. bøker av H.G. Wells, John Steinbeck og William Faulkner. De fleste bøkene ble tillatt igjen på 1960-tallet, men loven står fortsatt ved lag, og senest i 2016 forbød Irland en bok: The Raped Little Runaway av Jean Martin.

Talende dyr ble hard kost for Kina

Kina har en lang tradisjon med å forby bøker. Allerede i 213 f.Kr. skal landets første keiser, Qin Shi Huangdi, angivelig ha brent en rekke verker som stred mot hans verdensbilde. I de neste 2000 årene forbød hans etterfølgere jevnlig bøker som de betraktet som undergravende.

I 1931 gikk det ut over den engelske forfatteren Lewis Carrolls klassiker Alice i eventyrland – historien om jenta Alice, som faller gjennom et kaninhull ned i en fantastisk og absurd verden. Den kommunistiske guvernøren i Hunan-provinsen var misfornøyd med at dyrene i historien kan snakke.

«Dyr skal ikke snakke menneskespråk. Det er en katastrofe å plassere dyr og mennesker på samme nivå», lød kritikken.

Noen forskere mener imidlertid at kommunistenes forbud nok heller skyldtes bokens indirekte kritikk av autoriteter.

Da hippiebevegelsen oppsto i Vesten på 1960-tallet, ble Alice i eventyrland kritisert for å reklamere for narkotika. Carrolls forvrengte verden ga barn lyst til å innta psykedeliske stoffer, akkurat som hippiene, lød kritikken.

Jaget hjortekalv ble ansett som skadelig

De fleste kjenner Bambi, den lille hjortekalven fra Walt Disneys tegnefilm, men filmen er basert på en bok som definitivt ikke er for barn.

I den østerrikske forfatteren Felix Saltens Bambi, en livshistorie fra skogen er kalven stadig på flukt fra blodtørstige jegere og de andre dyrene som håner ham for at han viser følelser. Salten skrev boken i 1922 – før Østerrike og Tyskland ble hjemsøkt av jødehat og politiske gatekamper. Men jegerne kan saktens tolkes som SA-folk, Hitlers brunskjorter.

Salten traff så til de grader blink at Hitler beordret alle eksemplarer av boken brent i 1936. Ødeleggelsene var så omfattende at det først er i de siste årene at forskere har klart å rekonstruere bokens opprinnelige innhold. Disneys versjon er basert på en omskrevet oversettelse fra 1928.

Bambi var langt fra den eneste boken som nazistene forbød. Tusenvis av verker ble erklært for skadelige og tilintetgjort. Den 10. mai 1933 gikk hele 25 000 bind opp i røyk.

Nazistene forbød sitt eget kampskrift

Mein Kampf, Adolf Hitlers politiske kampskrift, var nesten allemannseie i Det tredje rike. Men da nazistene tapte 2. verdenskrig, forbød de allierte seierherrene boken.

Forbudet ble håndhevet av delstaten Bayern, som etter krigen «arvet» det nazistiske forlaget som eide rettighetene til boken. I 70 år sørget Bayern for å stoppe nesten alle forsøk på å utgi den.

Da rettighetene utløp 31. desember 2015, kom verket ut i Tyskland. Kritikk fra bl.a. jødiske grupper fikk nettbokhandelen Amazon til å stoppe salget i 2020. Men beslutningen ble endret, og boken er nå fritt tilgjengelig.

Hitlers motstandere er ikke de eneste som har forsøkt å hindre spredning av boken. I 1940 stanset nazistene selv utgivelsen i de besatte landene. Mein Kampf beskrev nemlig i detalj hva Hitler mente om Tysklands naboer og hvordan han hadde til hensikt å behandle dem. Nazistene fryktet at kunnskap om Hitlers tanker ville føre til økt motstand blant befolkningen i de okkuperte landene.

2500 år gammel bok ble forbudt i Hellas

I antikken drev den greske komikeren Aristofanes gjøn med sin samtids tåpeligheter. I Lysistrata tar han opp krigen mellom bystatene Athen og Sparta til kjærlig behandling. Fortellingen forteller hvordan Lysistrata, en kvinne fra Athen, blir så lei av mennenes manglende evne til å stoppe blodsutgytelsen at hun selv tar affære. Under hennes ledelse inngår kvinner fra Athen og Sparta en felles pakt om ikke å ha sex med sine menn før krigen stopper.

Grekerne lo av komediens mange sjofle vittigheter, samt det at Athen måtte reddes av en kvinne – en komplett absurd tanke i antikkens Hellas, hvor kvinner ikke hadde noe å si.

Senere tiders lesere tok noe mindre lett på saken. Da nazistene invaderte Hellas i 1941, forbød de Lysistrata, som de fryktet ville styrke grekernes samhold. Også juntaen som tok over landets ledelse ved et militærkupp i 1967, forbød komedien. Generalene fryktet at folket ville la seg inspirere av kvinnene og gjøre opprør mot diktaturet.

Nakne Holocaust-ofre forarget

Høyrefløyen i USA har de siste årene intensivert kampen mot bøker de anser for skadelige. Så sent som i januar 2022 bestemte skolestyret i McMinn County i Tennessee at Art Spiegelmans tegneserie Maus skulle forbys.

«Maus» skildrer Holocaust og forfatterens egen jødiske families skjebne, bl.a. som fanger i utryddelsesleiren Auschwitz. Med dyrefigurer som hovedpersoner tar Spiegelman for seg følsomme temaer som skyld, skam og selvmord.

Verket innbrakte ham den ettertraktede Pulitzer-prisen i 1992. Men hederen gjorde ikke inntrykk på skolestyret i Tennessee. I stedet tok medlemmene anstøt av banneordene og en tegning av en naken konsentrasjonsleirfange.

Maus er langt fra den eneste forbudte boken i USA, og listen vokser for hvert år. Høsten 2021 mottok den amerikanske bibliotekforeningen (ALA) hele 330 anmodninger om å fjerne bøker med støtende innhold – en markant økning fra året før og et tydelig bevis på at kampen for kunstnerisk frihet langt fra er over.