Virkelighetens Dracula var en blodtørstig fyrste

Overalt utenfor Targovistes­ bymur hang råtnende lik på høye pæler.

20 000 tyrkiske krigsfanger og borgere fra Targoviste – menn, kvinner og barn – var blitt spiddet.

På en av de høyeste pælene hang Hamza Pasha, en av sultanens trofaste støttespillere, som hadde falt i fiendens klør. Vlad 3. Dracula, Valakias fyrste, hadde vist at han fortjente tilnavnet Spidderen”.

Virkelighetens Dracula var en blodtørstig mann

Vlad 3. Dracula ble inspirasjonskilden­ til forfatteren Bram Stokers vampyr med samme navn.

I Stokers roman fra 1897 er Dracula portrettert som en blodtørstig transilvansk greve, som gjennom århundrer har levd av å overfalle uskyldige mennesker for å drikke blodet deres.

Virkelighetens Dracula drakk ikke blod, men ble likevel beryktet allerede i sin samtid for å være uvanlig blodtørstig og grusom mot sine fiender – særlig de muslimske tyrkerne.

Fra barnsben av var Dracula opplært til å hate tyrkerne, som på dette tidspunktet hadde erobret store deler av det nåværende Hellas og Bulgaria og nå også truet resten av det kristne Sør-Europa.

Draculas far, Vlad 2., var medlem av den såkalte Drageorden – en ridder­orden som kjempet mot de muslimske tyrkernes fremmarsj. Vlad 2. fikk med tiden tilnavnet Dracul, som betyr drage på rumensk. Sønnen tok derfor navnet Dracula – Draculs sønn.

Da den unge Dracula var i 12-årsalderen, tvang de tyrkiske osmanene Draculas far til å slutte fred, og som del av avtalen ble de to yngste sønnene – Dracula og hans yngre bror Radu – sendt til sultanens­ hoff for å sikre at Vlad 2. overholdt pakten.

I 1448, etter at de hadde vært tyrkernes gisler i seks år, ble Dracula og broren hans omsider frigitt og kunne vende hjem.

Det året ble faren Dracul og Draculas eldste bror, Mircea, drept da adelen i Targoviste gjorde opprør mot fyrsten.

Tyrkerne gjør Dracula til fyrste

Høsten 1448 erobret tyrkerne Valakia, som var kastet ut i kaos etter mordet på Draculas far. Sultanen innsatte deretter den bare 18 år gamle Dracula som fyrste.

Landet skulle være en tyrkisk vasallstat, og tyrkerne regnet med at de ville kunne styre den unge fyrsten.

Mindre enn ett år senere ble Dracula imidlertid fordrevet av hærstyrker fra nabolandet Ungarn. De ønsket, som tyrkerne, å gjøre Valakia til et lydrike.

De neste sju årene levde Dracula i eksil forskjellige steder på Balkan, mens han ventet på sjansen til å gjenerobre Valakia. Igjen ble det tyrkerne som ga ham sjansen, om enn indirekte.

I 1456 kjempet den ungarske hærføreren János Hunyadi en innbitt krig mot tyrkerne, som hadde nådd helt frem til Serbias hovedstad, Beograd.

Hunyadi var så presset at han lot sin gamle fiende Dracula lede forsvaret av Transilvania, grenseområdet mellom Ungarn og Valakia, og ga ham dermed muligheten til å vinne tilbake Valakias trone.

Dracula grep sjansen, og i løpet av 1456 klarte han det. Med den ungarske hæren sin erobret han Valakia og gjeninntok sin fars trone. Nå begynte redselsregimet hans.­

Dracula ville ha hevn

Den 27 år gamle Dracula hadde et brennende ønske om hevn for den valakiske adelens mord på faren og storebroren.

Men i stedet for straks å få adelen arrestert en for en – med stor risiko for at noen av dem ville rekke å komme seg unna – holdt han seg i ro.

I påsken 1457, nesten et år etter at han var kommet til makten, holdt han en stor fest for de adelsfolkene han mistenkte for å ha vært involvert i drapene.

Under festlighetene arresterte han alle sammen og fikk de fleste av dem spiddet. Lange pæler ble ført gjennom kroppene langs ryggraden, til pælespissen stakk ut i nakken. Andre ble spiddet gjennom magen eller brystkassen.

Så ble pælene satt opp – ofte mens ofrene fremdeles var i live. Det var ved denne anledningen fyrsten fikk tilnavnet “Spidderen”.

Draculas brutale atferd overfor adelen gjorde ham populær blant de andre undersåttene – særlig bøndene, som i århundrer hadde blitt undertrykt av den mektige adelen.

Ingen våger å lyve for Dracula

Den unge fyrsten hatet så intenst alle former for tyveri, løgn og urettferdighet at enhver som ble funnet skyldig i disse forbrytelsene, straks ble henrettet, uansett om de var adelige, munker eller­ vanlige borgere.

Ifølge en legende var Draculas straffer så fryktet at ingen våget å stjele det kostbare gullbegeret som fyrsten hadde plassert ved byens offentlige brønn til fri avbenyttelse for tørste reisende.

Da en utenlandsk kjøpmann en dag kom og fortalte Dracula at noen i løpet av natten hadde stjålet 160 gulldukater fra vognen hans, beroliget fyrsten ham med at han kom til å få pengene sine tilbake samme kveld.

Deretter beordret Dracula folkene sine til å ta 161 gulldukater fra skattkammeret og legge dem i kjøpmannens vogn. Om kvelden oppdaget kjøpmannen pengene og talte dem straks.

Så gikk han til Dracula og fortalte at han hadde funnet gullet sitt, men at den ene av dukatene ikke var hans.

Dracula ga straks ordre om at tyven og gullet, som i mellomtiden var blitt funnet, skulle vises frem, og han sa til kjøpmannen: “Gå med fred.

Hvis du ikke hadde fortalt meg at du hadde funnet den ekstra­ dukaten, ville jeg ha spiddet deg sammen med tyven”.

Dracula går til krig mot tyrkerne

I 1461 sendte sultan Mehmet 2. to utsendinger til Valakia for å kreve tributt av Dracula. Historien forteller at de to utsendingene nektet å ta av seg hatten som tegn på respekt for Dracula.

Dette gjorde ham så rasende at han beordret at hattene skulle spikres fast til hodene på dem.

Det ble begynnelsen på slutten for Draculas styre, for snart etter krysset sultanens hær Donau og begynte å terrorisere befolkningen i Valakia.

Dracula satte sine soldater til å drive tyrkerne ut igjen og forfulgte dem over Donau og inn i Bulgaria, der han drepte både tyrkere og bulgarere i stor stil.

I et brev til den ungarske kongen, datert 11. februar 1462, forteller Dracula at han har drept “23 884 tyrkere og bulgarere og i tillegg kommer de som brant inne i husene sine, og hvis hoder­ ikke ble fremvist for våre embetsmenn­”.

Sultan Mehmet bestemmer seg for å gjøre opp regnskap med Dracula en gang for alle, og ta makten i Valakia.

Den som kontrollerte Valakia kontrollerte nemlig også elva Donau, noe som ville gi Mehmet store strategiske fordeler i kampen mot Det tysk-romerske riket.

I løpet av våren utrustet han en hær på 60 000 soldater, og 4. juni gikk han inn i Valakia. Sultanen ledet selv hæren.

Han møtte imidlertid ingen motstand, bare avsvidde jorder, forgiftede brønner og ødelagte landsbyer. Dracula visste at han ikke kunne slå tyrkerne, og valgte den brente jords taktikk mens han planla motangrepet.

Dracula straffer en del av sine tropper

Dracula bestemte seg for å løpe en stor risiko for å stoppe tyrkernes fremmarsj. Hans eneste sjanse var å få has på sultanen selv. Derfor lot han hæren sin angripe tyrkernes leir om natten og styre mot sultanens­ telt.

Det var et modig angrep. Mehmets hær var minst tre ganger større enn Draculas. Likevel klarte Dracula å påføre tyrkerne store tap før han ble tvunget til å trekke seg tilbake. Etter slaget skal han ifølge legenden ha inspisert troppene­ sine nøye.

De soldatene som var blitt såret på forsiden av kroppen, belønnet han stort. Men de som var blitt såret i ryggen – et tegn på at de hadde flyktet som kujoner – ble spiddet gjennom endetarmen, mens Dracula ropte rasende: “Dere er ikke menn, dere er kvinner!”

Dracula sto bak skogen av spiddete

Til tross for suksessen kunne ikke Draculas angrep stoppe sultanens enorme hær. Den tyrkiske overmakten skremte borgerne i Targoviste så mye at de på sensommeren 1462 gjorde opprør mot Dracula.­

Men den blodtørstige fyrsten slo opprøret ned med hard hånd og tok en grusom hevn over de opprørske undersåttene sine.

Få dager senere nådde den tyrkiske hæren Targoviste. Her fikk tyrkerne se hvorfor Dracula hadde fått tilnavnet “Spidderen”.

Da de nærmet seg hovedstaden, kunne de i horisonten se at det stakk tusenvis av høye pæler opp av bakken utenfor byen.

På pælene hang både Targovistes borgere og de mange tusen tyrkiske krigsfangene som Draculas soldater hadde tatt under den langvarige krigen.

Synet skremte de tyrkiske soldatene fra sans og samling, og sultanen selv, som etter sine mange felttog i Europa var vant til både blod og død, måtte erkjenne at han hadde møtt sin overmann når det gjaldt grusomhet.

Han overlot kommandoen over hæren til sine underordnede, og forlot Valakia i all hast.

Dracula ble sviktet av sin allierte

Draculas taktikk virket imidlertid bare delvis. Grusomhetene fikk sultanen til å forlate Valakia, men i virkeligheten var krigen allerede tapt.

Kort tid etter massakren i Targoviste ble Draculas hær nesten utslettet av tyrkiske styrker. Den tyrkiske hæren ble anført av Draculas bror, Radu, som lenge hadde ønsket å overta Valakias trone og derfor hadde gått over til tyrkerne.

Dracula flyktet og slo seg ned i de transilvanske fjellene. Han brukte området som base for den videre kampen. For å få hjelp gjorde han et forsøk på å alliere seg med Ungarns kong Mattias.

Den ungarske kongen sendte hæren inn i Transilvania under påskudd av å ville hjelpe Dracula tilbake til makten.

Men i stedet fikk han Dracula arrestert og sperret inne på et slott i Ungarn. Samtidig satte flere av Draculas fiender i gang en svertekampanje.

Ved hjelp av den nyoppfunne trykkpressen laget de tusenvis av flygeblader om den grusomme fremferden hans.

Mange av mytene som fremdeles knyttes til Dracula, ­stammer fra disse flygebladene, og de bidro i stor grad til å gjøre Dracula til en levende legende.

Draculas siste kamp mot tyrkerne

Draculas fangenskap varte i tolv år, men i 1475 fikk han sjansen til å ta makten i Valakia for tredje gang.

I mellomtiden var hans yngre bror Radu blitt avsatt, og Valakia hadde fått en ny fyrste, Basarab Laiota, som var tyrkernes allierte. Alliansen bekymret Ungarns kong Mattias, som bestemte seg for å gjeninnsette Dracula på Valakias trone.

Før Dracula kunne ta tilbake tronen, skulle han imidlertid hjelpe kong Mattias mot tyrkerne. Etter flere vellykkede felttog mot tyrkerne var Dracula i november 1476 klar til å gjenerobre Valakia, som falt i løpet av kort tid.

I begynnelsen av desember var han igjen Valakias fyrste. Men det varte ikke lenge. Basarab Laiota, som han hadde fordrevet, vendte tilbake med en tyrkisk hær som var så stor at Dracula ikke hadde mulighet til å vinne.

Sultanen får tilsendt Draculas hode

Det fins mange myter om Draculas liv, og hvordan han døde i 1476 er også en gåte. Kanskje ble han drept i kamp mot tyrkerne, kanskje myrdet av forrædere blant den troløse valakiske adelen.

Ifølge en historie ble det avhogde hodet hans sendt til sultanen som bevis for at “Spidderen”­ omsider var død.

Dracula tapte dermed kampen mot tyrkerne til slutt, men motstanden hans ga Vest-Europa verdifull tid til å forberede seg på tyrkiske angrep.

Samtidig gjorde Draculas kamp mot den undertrykkende adelen ham til en folkehelt – til tross for hans grusomme fremferd mot både fiender og undersåtter.