Få historien servert som podcast

Internett rommer skjulte skatter for de historieinteresserte, og til de mest glitrende hører historiepodcastene. Podcastene gir deg lettvint og gratis flere timers lydunderholdning og kunnskap via MP3-spilleren, smarttelefonen eller datamaskinen.

En av de mest oversette ressursene på Internett for økt viten om historie, er podcastene. En podcast er en slags radioepisode som utkommer kontinuerlig, og som man kan lytte til på datamaskinen, smarttelefonen eller en mp3-avspiller.

Å finne frem til og lytte på podcaster var tidligere kompliserte saker, men slik er det ikke i dag. Vi har samlet et knippe gode råd om hvordan du kommer i gang i artikkelen: "Slik finner du frem til podcaster".

Både proffer og amatører

I dag finnes det mange gode historiepodcaster som offentliggjøres av alt fra ledende internasjonale universiteter og anerkjente mediahus via formidlere av historisk stoff til entusiaster med en spesiell forkjærlighet for historie.

Til forskjell fra ordinære radiooverføringer blir podcastene gjerne liggende ute på nettet i årevis, og derfor er det mulig å hente hele serier med mange timers underholdende historieformidling på en gang.

De aller fleste historiepodcastene har engelsk tale og er beregnet på et internasjonalt publikum, og det er disse vi konsentrerer oss om her. Vi har samlet en oversikt med noen av de beste – du finner dem her:

Gode historiepodcaster på nettet.

Gratis moro

Podcastene er i sin alminnelighet gratis, og mange av dem er like gode, informative og engasjerende som lydbøker man må kjøpe.

En podcast har vanligvis et tema eller en bærende idé, selv om det finnes unntak. Noen av dem inneholder reklame, men som oftest i dempet grad.

Enkelte podcastere stiller bare de siste 5–10 avsnittene gratis til rådighet og selger tidligere utgitte avsnitt på CD. Noen av dem oppfordrer brukerne til å yte pengebidrag for å støtte prosjektet.

I et skur for enden av rullebanen

Podcastenes lydkvalitet og grad av profesjonalitet er selvsagt ujevn – og varierer mellom dyktig utførte produksjoner fra store mediebedrifter som BBC til glade amatører som sitter hjemme i garasjen og leser høyt for datamaskinen.

Journalisten Dan Carlin påstår (selv om mange tror han skrøner) at han skaper sine fantastiske innslag i et skur for enden av en rullebane ved en eller annen flyplass. Begrenset lydkvalitet er blant de ting man bare må godta, men til gjengjeld har mange podcastere en iver og entusiasme som gjør det til en fornøyelse å lytte til dem igjen og igjen.

Podcastene som ikke er repriser på klassiske radioopptak, er ofte mer uformelle og kan variere i lengde fra et avsnitt til det neste. Noen av dem inneholder miniserier i selve rekken av utsendelser, som særlig belyser et bestemt emne eller en spesiell periode i verdenshistorien.

Personlighetene bak podcastene

Man kan ikke alltid regne med at en podcast kommer som varslet. BBC-podcaster som Melvyn Braggs herlige historiske samtaleprogram "In Our Time" offentliggjøres med statlig britisk punktlighet, mens Dan Carlin er lei av å svare på e-poster fra brukere som klager på at han ikke har offentliggjort noe på flere måneder.

Det hender også at brukerne får høre om en ferietur, en forkjølelse eller en fødselspermisjon som har forsinket en eller flere episoder.

Generelt sett bærer mange podcaster preg av personlighetene som står bak dem. Mange podcastere lar sine personlige meninger skinne igjennom i historiefortellingen. Eksempelvis er det mulig å finne uttrykk for at Versailles-traktaten etter første verdenskrig var et urettferdig overgrep mot den tapende part og den viktigste årsaken til andre verdenskrig – og motsatt (som hos Ray Harris jr.) at traktatbetingelsene var rimelige og kanskje litt for velvillige overfor Tyskland, og at hvis man hadde skjerpet vilkårene, kunne verden har unngått den neste krigen.

Slik gjentar det seg hele tiden, også når meningsytringene stammer fra noen av verdens fremste historikere ved universiteter som Stanford og Berkeley.

Podcastbrukerne bør lytte til budskapene med en god dose sunn fornuft og bruke informasjonen til å danne seg egne oppfatninger.