Stakkars Antonio Salieri. Den italienske musikeren var hoffkomponist for den tysk-romerske keiser Josef 2. i Wien i siste halvdel av 1700-tallet og underviste blant annet Franz Liszt, Franz Schubert og Ludwig van Beethoven i klaverspill. Salieri komponerte noen av tidens mest suksessrike operaer og ble hyllet som en av Wiens dyktigste kunstnere.
Men da hoffkomponisten trakk seg tilbake tidlig på 1820-tallet, ble verkene hans glemt, og i 1823 fikk den 73 år gamle Salieri et alvorlig nervesammenbrudd. Dødssyk og mentalt forstyrret erklærte han at han hadde drept historiens kanskje største musikalske geni - Wolfgang Amadeus Mozart.
Det er her, i det siste og mørkeste kapittelet av Salieris liv, at Miloš Formans Oscar-vinnende "Amadeus" begynner. Til tonene av Mozarts udødelige musikk hører vi den aldrende hoffkomponisten skrike:
"Jeg drepte Mozart", hvorpå han forsøker å skjære over strupen på seg selv.
Opptrinnet sender Salieri på sinnssykehus. Her bekjenner han sine synder for en ung prest.

Filmen: Salieri skriver ned Mozarts siste verk
Da Mozart ligger for døden, ber han Salieri om hjelp til å skrive sitt siste verk, "Requiem i d-moll". Salieri sier ja, og i en blanding av nesegrus beundring og altoppslukende sjalusi skribler han ned verket.

Virkeligheten: Mozart dikterte dødsmesse til elev
Mozart fikk hjelp til å fullføre sitt siste verk, "Requiem i d-moll", men ikke av Salieri. Det var Mozarts elev Süssmeyer som hjalp til med å fullføre verket.
Mordet på Mozart er ren fiksjon
I løpet av over tre timer utfolder "Amadeus" rivaliseringen mellom Salieri og Mozart som en opera det er umulig å ta øynene og ørene fra. Kostymene og kulissene vekker 1700-tallets musikalske metropol Wien til live, og den visuelle detaljrikdommen er upåklagelig.
Fremføringen av operaen "Don Giovanni" er for eksempel filmet i det samme teateret som Mozart opprinnelig uroppførte operaen i.
Skuespillerne - og spesielt F. Murray Abraham i rollen som Salieri - er fremragende. Og Mozarts musikk dikterer pulsen i den medrivende fortellingen, som er som en thriller. Men filmens hitchcockske plot utspiller seg på bekostning av den historiske sannheten.

Filmen: Mozart er på konkursens rand
Kunsten er stor, men pengene små hos Mozart, som får stadig større problemer med å skaffe penger. Mozart nekter å undervise elever, og verkene hans innbringer ham ikke store summer.

Virkeligheten: Mozart tjente seg styrtrik
Mozart tjente penger som komponist, pianolærer, konsertarrangør og gjestekunstner. Ifølge beregninger gjort av den tyske avisen Die Zeit tjente Mozart det som i dag tilsvarer 435 000 kroner bare på oppføringene av operaen "Don Giovanni" i Praha og Wien.
Da Mozart døde bare 35 år gammel i 1791, satte det i gang rykter om at han var blitt forgiftet med kvikksølv. Omstendighetene rundt Mozarts død er fortsatt omdiskutert, men ingen seriøse historikere tror at Salieri sto bak det mulige drapet.
At hoffkomponisten led av gigantiske mindreverdighetskomplekser og sykelig misunnelse på Mozart, er heller ikke riktig.
I 2014 kastet en utstilling på Mozart-museet i Wien nytt lys over Salieris og Mozarts forhold gjennom blant annet korrespondanse og dagboknotater. Utstillingen fremstilte Salieri som en godhjertet og sjenerøs mann som var blant Mozarts varmeste støttespillere.
De to "fiendene" skrev til og med en vokalkomposisjon sammen.
"Vi ønsker å opplyse folk og vise den autentiske Salieri og trekke ham bort fra det fiktive bildet som finnes av ham", sa museumsdirektør Gerhard Vitek i forbindelse med utstillingen.

Filmen: Maskekledd Salieri bestiller dødsmesse
Skjult bak en svart dødsmaske bestiller Salieri en dødsmesse av Mozart. Planen er at verket skal ta livet av den allerede skrantende Mozart, og at Salieri deretter kan hevde at han har skrevet dødsmessen.

Virkeligheten: Greve bestilte dødsmesse
Verket ble bestilt av en ukjent person iført mørke klær og maske. Det har senere kommet frem at den mystiske mannen var grev Franz von Walsegg, som ønsket en dødsmesse for sin nylig avdøde kone.
"Amadeus" er ikke det eneste verket som har svertet Salieris ettermæle. I 1830 skrev den russiske nasjonalpoeten Pusjkin at Salieri var Mozarts morder.
I 1897 komponerte Rimskij-Korsakov en opera om den påståtte ugjerningen, og i 1979 ble ryktet gjenopplivet i Peter Shaffers teaterforestilling "Amadeus", som filmen med samme navn er basert på.
I tillegg til det grunnleggende feilaktige premisset om Salieris hat mot Mozart er "Amadeus" full av historiske feil. Salieri levde ikke i sølibat, slik filmen hevder, men var gift og hadde et barn. Mozarts alkoholisme er også usann.
"Det er for mange toner. Kutt noen, så blir det perfekt", sier den tysk-romerske keiseren til Mozart første gang han hører "Figaros bryllup".
"Det kan jeg ikke gjøre", svarer Mozart forferdet. "Den er perfekt som den er."
Som filmkunst er "Amadeus" også perfekt. Som historisk dokument om et av verdenshistoriens største musikalske genier klinger den dessverre falskt.
