Anmeldelse: Dramaet på Bridge of Spies - spionbroen

Steven Spielberg har lagd en fengslende spenningsfilm om en av den kalde krigens viktigste hendelser, spionutvekslingen i Berlin i 1962.

Tom Hanks spiller den rettskafne advokaten James Donovan i Bridge of Spies.

Publisert den 24.11.15

Av Torsten Weper

Spionutveksling på Glienicke Brücke

Hvis den kalde krigen hadde en adresse, var det Glienicke Brücke. Stålbroen fra 1907 knytter Berlin og Potsdam sammen, og siden 1960-tallet har den vært kjent som Bridge of Spies - spionbroen - et av bindeleddene mellom Øst- og Vestblokken.

Utallige romaner, filmer og tv-serier skildrer hvordan stormaktene byttet spioner på broen – tilsynelatende alltid i tåke og med nervene i helspenn.

Alle filmene gir inntrykk av at spionutvekslinger på broen skjedde nærmest hver måned, men det stemmer ikke. I realiteten skjedde det bare tre ganger. Og første gang var i 1962 da USA utleverte den sovjetiske spionen Rudolf Abel i bytte mot spionflygeren Gary Powers.

Det er nettopp denne epokeskapende hendelsen som mesterregissøren Steven Spielberg ville skildre. For hvordan kunne en slik byttehandel i det hele tatt komme i stand mellom to supermakter som på det daværende tidspunktet knapt var på talefot?

USAs atomhemmelighet ble stjålet

Forhistorien: I 1957 pågrep FBI en beskjeden fyr med mange navn – William Fischer, Emil Robert Goldfus, og Martin Collins. I dag er han kjent som Rudolf Abel, KGB-agenten kom til USA etter andre verdenskrig for å etablere et spionnett i USA.

Abels folk samlet blant annet teknisk informasjon om den nyutviklede atombomben og saboterte med det amerikanernes våpenteknologiske forsprang.

Pågripelsen av Abel utløste lynsjestemning i USA. Folk flest mente at han burdes henges på stedet. Så galt gikk det ikke, og da rettssaken mot Abel ble innledet, hadde han advokaten James Donovan å støtte seg til.

Som oppnevnt forsvarer var det egentlig bare Donovans jobb å gi rettsoppgjøret et skjær av legitimitet. Ingen regnet med at advokaten skulle engasjere seg i oppdraget som om det gjaldt å redde en uskyldig amerikansk klient.

Etter en utrettelig innsats fikk han snudd en sikker dødsdom til en lengre fengselsstraff. Et av Donovans argumenter gikk ut på at det kunne være greit for USA å ha en levende spion å bytte med dersom Sovjet skulle slå kloen i en tilsvarende amerikansk.

Spionfly skutt ned over Sovjet

Og ganske riktig: Det var 1. mai 1960 at den amerikanske piloten Gary Powers ble skutt ned over russisk territorium. Oppgaven hans hadde gått ut på å fotografere forskjellige militærinstallasjoner fra et U2-spionfly i 20 000 meters høyde.

USA benektet at det dreide seg om spionasje. Men Sovjet viste frem flyvraket og ydmyket USA med en tv-overført rettssak mot Powers. Situasjonen var rett og slett utålelig.

Det ble igjen bruk for Donovans betydelige forhandlingsevner. Uoffisielt og med minimal bistand fra den amerikanske staten dro Donovan til Øst-Berlin for å få i stand en utvekslingsavtale med sovjetrusserne.

Sporene etter andre verdenskrig og utbombede hus preget fortsatt bybildet, og det var alltid kaldt i været. Sult og ungdomsbander herjet, og fra S-banen betraktet han de ulykkelige innbyggerne som forsøkte å krabbe over muren, men som ble meid ned av grensevaktene. Øst-Berlin var et grufullt sted.

Spielbergs melding til vår tid

Hvordan spionhistorien endte, er kjent stoff. At regissøren Steven Spielberg likevel makter å holde spenningen ved like til det siste, skyldes hovedrolleinnehaveren Tom Hanks' fremstilling av den rettskafne advokaten som må gjennom store prøvelser før han endelig kan dra hjem til familien i New York. Og ikke minst at Spielberg har flettet inn i dramaet en glemt parallell historie som vi ikke skal gå inn på her.

Innledningsvis skriver Spielberg at filmen "har hentet inspirasjon" fra virkelige hendelser. Forbeholdet gir ham frie tøyler til å slanke det opprinnelige persongalleriet og trekke fremstillingen sammen i tid. Likevel virker scenografi, dialog og handling svært troverdig.

Så ser vi heller gjennom fingrene med at det alltid er vinter og gråsurt i Øst-Berlin, mens solen alltid skinner i New York. Samt at Øst-Berlin i 1962 ikke var en fullt så diger ruinhaug som Spielberg prøver å innbille oss.

"Bridge of Spies" er en fremragende film – ikke minst fordi Donovan formidler et budskap til vår tid der vi gjennomfører droneangrep mot uskyldige, godtar overvåking uten rettslig godkjennelse og vurderer å dømme terrorister med hemmelige beviser.

James Donovan holder fast ved at visse regler er ukrenkelige. Alle må få prøve sin sak for retten, slik grunnloven garanterer det. Er ikke USA bedre enn sine fiender, er det ingenting å kjempe for.

Dessuten er det kanskje en mulighet for en oppfølger om advokaten James Donovan. Etter suksessen på Glienicke Brücke påtok han seg en ny hasardiøs oppgave: Han forhandlet om løslatelsen av 1113 eksilkubanske soldater som ble tatt i fange under den mislykkede invasjonen i Grisebukten på Cuba i 1961.

Mens forhandlingene pågikk, forsøkte CIA å få Donovan til å overrekke Fidel Castro en forgiftet dykkerdrakt. Sett i gang, Spielberg – den historie har alt!

Les mer: Få Histories egen guide til Spionenes Berlin