I «Den danske piken» har Hollywood kastet seg over et stykke dansk historie – kunstmaleren Einar Wegener, som tok en av verdens første kjønnsskifteoperasjoner.
I filmen, som kan ses på Netflix og HBO Nordic, er vi i 1920-tallets København og følger Einars kamp for å bryte ut av sitt mannlige skall og omfavne sin kvinnelige side som den transkjønnede Lili Elbe.
På overflaten lever Einar et lykkelig liv med sin kone Gerda, og de har begge stor suksess som henholdsvis landskapsmaler og illustratør. Men så begynner Einar å kle seg i konas klær. Gerda oppfordrer mannen sin til å gå på fest som Lili, iført parykk, sminke og kjole.
Men det hun ser som et uskyldig rollespill, blir snart alvor for Einar, som må innse at han i virkeligheten er en kvinne fanget i feil kropp. I filmen sier Einar det sånn:
«Dette er ikke min kropp. Vær så snill å ta den bort.»
Se traileren til «Den danske piken»
Bygger på en fiktiv fortelling
Allerede i filmens åpningsscene, der snøkledde fjell reiser seg langs en fjord, blir det tydelig at regissør Tom Hooper vet hvordan man går frem for å få flotte bilder på lerretet. Men at disse fjellene skulle ligge ved den danske byen Vejle, viser også at han er villig til å ofre historiske kjensgjerninger for å få til de vakre bildene.
Og de kunstneriske frihetene begrenser seg heller ikke til filmens visuelle uttrykk.
I «Den danske piken» begynner Einar Wegener først å kle seg ut i dameklær og ta på seg sminke under navnet Lili på slutten av 1920-tallet. I virkeligheten begynte han å utforske sin kvinnelige seksualitet allerede i 1908.
«Hvor merkelig det enn lyder, kan jeg ikke benekte at jeg likte å være i denne utkledningen. Jeg elsker følelsen av kvinneklær. Jeg følte meg hjemme i dem fra første øyeblikk», skrev Einar Wegener i dagboka.
Gerda Wegener malte mange bilder av mannen sin iført dameklær, blant annet dette fra rundt 1928.
Når det faktisk finnes en førstehåndsberetning om Einar Wegeners indre tanker og refleksjoner, er det en skam at Tom Hooper i stedet har valgt å basere «Den danske piken» på boka av samme navn som kom ut i 2000, og som er en fri gjendiktning av Einar og Gerda Wegeners liv.
I boka og filmen komprimeres det berømte ekteparets historie ned til bare fem år. I virkeligheten strakte den seg over flere tiår. Bipersoner som Einars barndomsvenn Hans er oppfunnet for anledningen. Og bortsett fra et par avstikkere til Paris for å vise frem Gerdas malerier av sin mann i dameklær – som ble fordømt i Danmark, men hyllet av bohemen i den franske hovedstaden – forblir paret i København det meste av filmens spilletid.
I virkeligheten flyttet paret permanent til det liberale Paris i 1912 og vendte aldri tilbake til Danmark. Den tiden som paret i filmen tilbringer i Nyhavn og omegn, må med andre ord sies å være en konstruert utgave av kampene paret gikk gjennom.
Vakre kjoler og fine detaljer
Det er likevel langt ifra alt i filmen som er oppdiktet. Deler av den er filmet i naturlige omgivelser i Nyhavn, der paret bodde på begynnelsen av 1900-tallet, og folk roper til og med på dansk ut av vinduene. Skildringen av København på 1920-tallet er til dels også både troverdig og detaljert.
Det samme er kostymene som smyger seg om hovedpersonene. Kjolen som Einar Wegener tar på seg da kona trenger en modell til et portrett, er rekonstruert ut fra det virkelige maleriet og bringer tidsperioden fint til live.
Også i skildringen av Elbes liv er det gjort en del for å bruke virkelige elementer. Scenen der Einar første gang ifører seg dameklær fordi en av konas modeller ikke møter opp, er tatt direkte fra Elbes erindringer. Og på samme måte som i filmen gikk Einar også på fest kledd som kvinne. Men mens han i virkeligheten til å begynne med presenterte seg som Einars søster, har dette av uutgrunnelige årsaker blitt til Einars kusine i filmen.
Selv om hverken periode eller geografi stemmer med forelegget og man tar lett på visse detaljer, står «Den danske piken» likevel igjen som et fint portrett av en av de viktigste foregangskvinnene for transkjønnede i historien.
