Moviestore Collection Ltd./Imageselect
The Woman King

Film om svart kvinnehær ignorerer den ubehagelige sannheten

Seige krigerkvinner sparker fra seg i «The Woman King», som foregår i 1800-tallets Vest-Afrika. Dessverre er filmen en skjønnmaling som ikke forholder seg til de brutale realitetene.

«The Woman King» er noe så sjeldent som en amerikansk actionfilm satt i 1800-tallets Afrika. Og for en gangs skyld er det ikke hardtpumpende menn som deler ut slagene.

Filmen er basert på den sanne historien om kongeriket Dahomeys (dagens Benin) elitehær av kvinnelige krigere, «agojiene», som kan få selv de modigste menn til å skjelve i buksene.

Agojiene var en gren av Dahomey-rikets militære som oppsto på midten av 1700-tallet, sannsynligvis fordi kongeriket rett og slett hadde mistet så mange menn på slagmarken at det var mangel på soldater. De viste seg raskt å være effektive, og snart dannet kongeriket en permanent tropp av kvinnelige krigere. De europeiske kolonistene kalte agojiene «amasone-krigerne» etter de nådeløse krigerkvinnene fra gresk mytologi.

Video: Se traileren til «The Woman King»

Video

Som den unge agojie-krigeren Nawi sier på et tidspunkt i filmen: «Agojiene drikker fra kraniene til mennene de har drept. De kutter hodet av fiendene sine og smelter huden deres i kokende varme kjeler».

Men selv om «The Woman King» er spilt inn i Afrika med muskuløse, svarte kvinner iført tradisjonelle krigsgevanter, ender filmen dessverre opp med å smake litt for mye av Hollywood.

Kvinnekrigernes trening var tortur

«The Woman King» starter med en medrivende actionsekvens, der agojienes hardbarkede general Nanisca (Viola Davis) og hennes krigere tar seg gjennom høyt gress som en flokk løvinner på jakt.

Byttet deres er en landsby som tilhører det rivaliserende kongeriket Oyo, som har tatt Dahomey-folk til fange for å selge dem som slaver til de europeiske kolonistene i området. Med hevet sverd og høye kamprop raserer kvinnekrigerne landsbyen, slakter ned fienden og befrir sitt tilfangetatte folk.

Krigernasjon var ikke imot slavehandel

The Woman King kong Ghezo
© Moviestore Collection Ltd./Imageselect

Filmen: Krigernasjon vil avskaffe slaveriet

Krigeren Nanisca kjemper på 1820-tallet for å ende Dahomey-rikets slavehandel. Kong Ghezo er enig, og filmen etterlater seeren med inntrykket av at slavehandelen snart er en saga blott.

Dahomey slaver
© Internet Archive Book Images/Wikimedia Commons

Fakta: Slavehandelen fortsatte i årtier

Filmen underspiller Dahomey-rikets massive rolle i den afrikanske handelen med slaver til europeerne. I virkeligheten solgte det afrikanske riket opp mot 1 mill. slaver fra 1670 til 1860.

Når agojie-krigerne vender tilbake til Dahomey, blir de mottatt som helter av befolkningen og hedret av sin leder, kong Ghezo (John Boyega).

Filmens andre hovedrolle er den unge Nawi, som slutter seg til agojie-krigerne etter å ha nektet å la seg gifte bort av foreldrene til en mye eldre mann. Nawi blir trent i agojie-krigernes kampteknikker og knytter et sterkt bånd til Nanisca. Sammen kjemper de for å stoppe Oyo-rikets og europeernes umenneskelige slavehandel.

«The Woman King» ble spilt inn i Sør-Afrika og kongeriket Dahomey ble gjenskapt fra grunnen av med imponerende kulisser satt i naturskjønne omgivelser.

Filmen er autentisk i sin skildring av miljøet, og beskrivelsen av den særegne krigerkulturen i Dahomey-riket er godt iscenesatt. Særlig de harde treningsøktene gjør inntrykk. I en scene ser vi for eksempel agojie-rekruttene krype gjennom sammenfiltrede tornegrener – noe de også gjorde i virkeligheten.

Krigerkvinner slo i hjel tusener

The Woman King angreb
© Moviestore Collection Ltd./Imageselect

Filmen: Kvinnekrigere kjemper mot overmakten

Kong Ghezos elite-regiment består av kvinnelige krigere kalt agojier. Filmen utspiller seg i 1823, da Dahomey-riket kjemper for å vriste seg fri fra Oyo-riket.

Dahomey ofringer
© Valentin Foulquier/Wikimedia Commons

Fakta: Kvinnekrigere var selv brutale undertrykkere

Dahomey lå i krig med Oyo-riket, men det var agojie-krigerne som var fryktet for sin brutalitet. Krigerkvinnene drepte blant annet tusenvis av krigsfanger og utførte menneskeofringer.

Sannheten viskes ut

Der filmen mislykkes, er når den prøver å gjøre Dahomey-riket til et fyrtårn mot urettferdighet som var moralsk overlegent både kolonistene og de rivaliserende kongerikene i Afrika.

Det er langt fra sannheten. Agojiene var beryktet for sin brutalitet. De flådde innvollene ut av fiendene sine før de halshugget dem og plasserte hodene deres på påler til skrekk og advarsel.

Under et slag mot Whydah-kongedømmet i 1729 spiddet de 4000 fiendehoder på påler . Agojiene henrettet også fiendene sine som ledd i religiøse menneskeofringer, og historikere anslår at opp mot 500 fanger ble ofret hvert år i Dahomey.

Hovedperson meget løst basert på virkeligheten

The Woman King Nanisca
© Moviestore Collection Ltd/Imageselect

Filmen: General nedkjemper overlegen fiende

Filmens hovedrolle er den erfarne agojie-generalen Nanisca. Hun skildres som en prinsippfast kvinne mot slaveri og hovedårsaken til at fiendene i det ondskapsfulle Oyo-riket blir nedkjempet.

Seh-Dong-Hong-Beh
© Wikimedia Commons

Fakta: Hovedrolle er løst basert på ekte agojie-krigere

Nanisca er løst basert på agojie-generalen Seh-Dong-Hong-Beh, som ledet en hær på 6000 kvinnelige krigere på 1850-tallet. Dahomey-rikets seier over Oyo i 1827 skyldtes særlig den mannlige delen av rikets militære.

Disse ubehagelige sannhetene får ingen skjermtid i «The Woman King». I stedet maler filmen et vakkert bilde av agojiene og fremstiller dem som motstandere av slaveriet. I virkeligheten var en av agojie-krigernes mest fornemme oppgaver å supplere kongen med fanger fra omkringliggende stammer som han kunne selge som slaver til europeerne. Etter nedkjempelsen av Oyo-riket vokste slavehandelen under kong Ghezo, og det finnes ingen beviser på at hans elitekrigere gjorde noe annet enn å bakke opp lederen.

Dermed ender «The Woman King» dessverre opp som kontrafaktisk ønsketenkning. Hva om agojiene ikke bare hadde vært modige krigere, men også kjempet for rettferdighet og frihet for folket sitt? Det er en vakker tanke. Den har bare lite med virkeligheten å gjøre.

HISTORIES DOM: 3/6 STJERNER

Tre ud af seks stjerner