På 1930-tallet kunne skuespillere møte Frankensteins monster foran filmstudioer i Hollywood, der han hadde det travelt med å dele ut løpesedler.
Mannen i det ikoniske monsterkostymet var skuespilleren William Henry Pratt, bedre kjent under kunstnernavnet Boris Karloff. På løpesedlene oppfordret Karloff kollegene sine til å bli medlemmer av den nystiftede fagforeningen Screen Actors Guild (SAG).
Den gang kunne det å tilhøre en fagforening og forlange bedre arbeidsforhold koste deg jobben, men Karloff tok sjansen, for hans karakteristiske ansikt gjorde det vanskelig å erstatte ham på skjermen.
Sammen med Dracula-stjernen Bela Lugosi skremte Karloff de mektige filmselskapene og gjorde den spirende fagforeningen til en suksess.
Opprøret begynte i garasjen
Karloff hadde blitt grovt utnyttet under innspillingen av «Frankenstein» (1931). Her måtte han bruke en sminke som tok fire timer å legge på og tre timer å fjerne.
Opptakene kunne vare opptil et døgn, og Karloff gikk ned tolv kilo pga. de utmattende arbeidsforholdene. Under innspillingen av «The Mummy» (1932) besvimte Karloff av dehydrering i sitt monsterkostyme, som besto av tettsittende bandasjer.
Under opptakene til filmen «Frankensteins brud» (1935) gikk Boris Karloffs hofte ut av ledd, og han måtte spille inn resten av filmen med store smerter.
I 1933 innkalte Karloff en gruppe kolleger til et møte i garasjen sin, der SAGs første styre ble valgt. Men det var først i 1937 at fagforeningen fikk vind i seilene, da amerikansk lov stadfestet retten til å være med i en fagforening.
Samme år truet SAG med streik dersom skuespillerne ikke fikk kortere arbeidstid og rett til pauser.
Filmbossene ble nødt til å gi seg, og SAGs medlemstall økte fra 80 til 4000 på noen uker. Selv stjerner som Humphrey Bogart, Groucho Marx og James Cagney meldte seg inn.
I dag har fagforeningen over 100 000 medlemmer.