Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hollywoods første superstjerne

På 1910-tallet ble Mary Pickford USAs største filmstjerne og verdens kanskje mest berømte kvinne. I tillegg arbeidet hun beinhardt som produsent og grunnla et filmselskap. Men om hun hadde fått valget, hadde hun nok aldri entret filmscenen.

NYPL Digital Collections, United Artists, Paramount Pictures

Den 19. april 1909 skrittet 17 år gamle Mary Pickford opp den lille trappen som førte inn til filmselskapet Biograph Companys beskjedne kontor i det sentrale New York.

Hun var ikke fornøyd. Moren Charlotte hadde oppfordret henne til å søke seg til den spirende filmindustrien, men det var ikke noe lett valg å ta.

Selskapene lovet riktignok en anstendig lønn, men å opptre i ”flickers” – som filmene ble kalt – var å synke til det absolutte lavmål.

For en skuespiller som søkte berømmelse og suksess var det de store teatrene på Broadway som lokket. Å starte med film kunne ødelegge ens omdømme. Mary hadde likevel blitt overtalt, for familien trengte pengene.

Mary Pickford – Hollywoods mest lysende stjerne ved kameraet i 1916. Mary Pickford troll­bandt publikum verden over.

© Library of Congress

Debut som syvåring

Hun ble født i Toronto i Canada i 1892 og fikk navnet Gladys Smith. Faren, som jobbet på en dampbåt, ble drept i en arbeidsulykke da hun var fem år gammel.

Gladys måtte bidra til familiens underhold, og var med på alle typer av skuespill allerede som sjuåring. På begynnelsen av 1900-tallet reiste hun rundt i USA sammen med sin mor og de to yngre søsknene.

De opptrådte på små filmteatre der lønnen var dårlig. Familien var ekstremt fattig. I 1907 klarte hun å få en mindre rolle i et show på Broadway. Produsenten tok seg også den frihet å gi henne artist-navnet Mary Pickford.

New York var drømmenes by, men drømmer fyller ikke magen. Til slutt ble Mary Pickford tvunget til å søke arbeid i den filmbransjen hun i virkeligheten foraktet.

Dette var før langfilmens tid, og de kunstneriske visjonene i dette mediet var så å si ikke-eksisterende.

Harde lønnsforhandlinger

Regissøren som tok imot Pickford på Biograph Company i New York var ingen ringere enn D W Griffith. Han var riktignok ung og ukjent på dette tidspunktet, men antakelig den mest talentfulle filmskaperen i USA.

Hver på sin måte skulle Griffith og Pickford forandre den amerikanske filmindustrien (Griffith primært gjennom den banebrytende, men dypt rasistiske suksessfilmen The Birth of a Nation).

Intervjuet ble alt annet enn vellykket. Griffith avviste Pickfords lønnskrav og sa at hun ikke kunne regne med mer enn fem dollar i uka.

Han ba henne også om å være med på en prøvefilming, noe som resulterte i at Griffith skjelte henne ut for å ha sløst bort foretakets dyrebare filmruller.

Før dagen var omme hadde hun likevel fått tilbud om å være statist. Da hun skulle gå hjem, spurte Griffith om hun ville spise middag med ham. Sjokkert over det dristige forslaget svarte hun nei.

I stedet benyttet hun anledningen til å forhandle fram en dobling av neste dags lønn.

Som andre skuespillere på Biograph måtte også Mary Pickford veksle mellom hovedroller og statist-opptredener. Det var hardt arbeid, og før året var omme hadde Pickford spilt i 51 kortfilmer.

Flyttet til Hollywood

I januar 1910 fulgte hun med Griffith til Los Angeles. På denne tiden hadde flere av filmselskapene i New York begynt å pakke sammen for å flytte vestover.

Det varme klimaet lokket, men de ønsket også å komme unna patenttvister som hadde oppstått mellom filmskapene og oppfinneren Thomas Edisons selskap, som leverte kamerateknologien.

D W Griffiths film In Old California fra 1910 var den første som ble spilt inn i Hollywood, en søvnig forstad til Los Angeles kantet av vingårder og sitrustrær.

Mange år etterpå sa Mary Pickford: “Jeg har sett Hollywood bli født, og jeg har sett det dø.” Hun hadde definitivt rett i det første.

Fikk mange fans

På denne tiden ble skuespillernes navn aldri nevnt i filmene siden selskapene var redd for at vellykkede rollefigurer skulle kreve høyere lønn.

Men Mary Pickford fikk snart mange fans som gjenkjente hennes gylne hårlokker og vennlige øyne. Ryktet om «The Biograph Girl” ble spredt blant kinopublikum.

Snart ble hun en av de første virkelige filmstjernene i USA og hennes navn ble skrevet i store bokstaver på filmplakatene.

Kinogjengerne elsket henne, hun trollbandt publikum, og det som selskapene fryktet skjedde: Hun kunne kreve en høyere lønn. I 1913 ble hun verdens best betalte skuespiller med en ukentlig lønn på 500 dollar.

Tre år senere skrev Pickford en gullkantet kontrakt som ga henne 10.000 dollar i uken!

“Å lage film med lyd er som å putte leppestift på Venus fra Milo”.
Mary Pickford, filmstjerne, 1920’erne.

Før tiåret var over skrev amerikanske aviser at hun ikke bare var verdens mest kjente skuespiller, men også den mest berømte kvinnen i verdenshistorien.

Mest husket er hun for de mange rollene hun hadde som uskyldig jente i 12- eller 13-årsalderen, men disse er ikke representative for hennes brede repertoar.

I motsetning til mange andre stumfilm-skuespillere, som ofte tydde til overdrevent kroppsspråk og voldsom gestikulering, var hennes opptreden preget av tilbakeholdenhet og en mesterlig evne til å nå publikum med sitt nærvær.

Slik ble hun også en trendsetter for fremtidige generasjoner av Hollywood-stjerner. Mary Pickford var ikke bare et talent foran kamera. Hun klarte også å sikre seg retten til å styre produksjonen av de filmene hun medvirket i.

I 1916 ble hun den første filmstjernen i USA som startet sitt eget produksjons­selskap.

Tre år senere grunnla hun også det uavhengige filmselskapet United Artists sammen med Charlie Chaplin, D W Griffith og ektemannen Douglas Fairbanks. Mary Pickford ble USAs første kvinnelige filmmogul.

Douglas Fairbanks og Mary Pickford på bryllupsreise i København i 1920.

Getty Images

Bryllupsreise i København

I 1920 begjærte hun skilsmisse fra sin første ektemann, Owen Moore. Hun giftet seg straks på ny med Douglas Fairbanks. Det ble et kjendisekteskap verden sjelden har sett maken til, men det var ikke noe lykkelig partnerskap.

Etter bare få år begynte paret å drive fra hverandre. De skilte seg i 1936, og Mary Pickford giftet seg på nytt med en annen filmstjerne, Buddy Rodgers.

Snart begynte Pickfords glans å falme. Hun hadde blitt for gammel til å spille disse tenåringsjentene som publikum elsket. Verre var at hele filmindustrien gikk inn i en ny æra: lydfilmens.

Ville brenne alt

Til å begynne med bare fnyste hun av den nye teknologien. «Å lage filmer med lyd er som å putte leppestift på Venus fra Milo,” sa hun, med henvisning til den berømte antikke skulpturen. Men til slutt innså hun at stumfilmens dager var talte.

Litt motvillig spilte hun i 1929 i sin første lydfilm, Coquette. Fire år senere, etter et par flauser, hadde hun sin siste filmrolle. Da hadde hun spilt i over 190 filmer.

Mary Pickford trakk seg tilbake fra rampelyset. Hun produserte noen filmer til fram mot 1950, men slet med et stadig voksende alkoholmisbruk. Hun var alltid selvkritisk og avskydde mange av sine egne filmer.

En stund vurderte hun å brenne hele produksjonen, men venner overtalte henne til å la være. Til tross for det har flere av hennes mest kritikerroste filmer gått tapt.

Kanskje bidro hennes selvkritiske holdning, de mange ungpikeaktige framtoningene og stumfilmens død til at hun ikke fikk den anerkjennelsen hun fortjente i Hollywoods historie.

I 1976 ble Mary Pickford tildelt en æres-Oscar for sin mangeårige innsats, men på dette tidspunktet var hun for syk til å motta prisen under utdelingen. Tre år etter døde hun, 87 år gammel.

Flere av tidens berømtheter

Mary Pickford var ett av de helt store navnene på begynnelsen av 1900-tallet. Andre store stjerner var bl.a. komikeren Charlie Chaplin.

  • © Witzel Studios

    Charlie Chaplin

    ■ 1889-1977
    Slapsticksjangerens mester vokste opp i London, men slo igjennom i Hollywood i 1914 og ble snart USAs fremste mannlige filmstjerne. Spilte først loffere i korte komedier. Senere var han også produsent og regissør, blant annet i Diktatoren (1940) og Rampelys (1952).

  • © Library of Congress

    Irving Berlin

    ■ 1888-1989
    Russiskfødt pianist som ble USAs fremste låtskriver på 1900 tallet. Skrev sin første hit, Alexander’s Ragtime Band i 1911. I 30-årsalderen var han allerede en legende. Komponerte over 1500 melodier, med White Christmas som sin kanskje største hit.

  • © Library of Congress

    Lillian Gish

    ■ 1893-1993
    Venn av Pickford i New York, som presenterte henne for D W Griffith. Gish ble selv filmstjerne og spilte hovedrollen i Griffiths kontroversielle storfilm The Birth of a Nation (1915).

Les også:

Film

Thomas Edison jaget filmfolk til Hollywood

8 minutter
Film

Walk of Fame er en voksende turistattraktion

2 minutter
Anders And som nazist
Film

Se filmen: Donald Duck som nazist

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul