En B-film var film nummer to i de dobbeltforestillingene som i mange år var vanlige i USA.
Navnet fikk de etter “78-platene” der det bare var plass til én sang på hver side. Hitten var på A-siden. I stumfilmenes epoke var det vanlig å innlede kinoforestillingene med et varietéshow på scenen foran lerettet.
Da lydfilmen slo igjennom i slutten av 1920-årene, ble varietéforestillingen fjernet, og i stedet viste kinoeierne et nyhetsinnslag, en tegnefilm og to spillefilmer.
Den første film var hovedattraksjonen med det største budsjettet og de etablerte navnene. B-filmen ble også lagd av de store filmselskapene, men til en tjuendedel av prisen.
Det gikk mest i western-, science fiction- eller grøsserfilmer, der hovedpersonen gikk igjen fra film til film. Filmselskapene brukte B-filmproduksjonen til å lære opp regissører, produsenter og skuespilltalenter.
Skuespillere som blant andre John Wayne og Jack Nicholson innledet sine stjernekarrierer i B-filmer.