Kongens tale - realistisk bilde av London i 1930-årene

Handling:

Kong Georg 6. var så sterkt plaget av at han stammet, at han ikke klarte å holde en avgjørende tale til nasjonen på terskelen til andre verdenskrig. Han fikk hjelp av en ukonvensjonell og omdiskutert talepedagog, Lionel Logue. Motsetningsfylte stunder modnet seg etter hvert til et dypt vennskap, og kongen overvant i triumf sitt taleproblem.

Er vennskapet mellom kongen og Lionel Logue så varmt og nært som filmen beskriver?

Ja. Logues barnebarn tviler absolutt på at Lionel var så frimodig at han dristet seg til å banne overfor kongen, men de to hadde faktisk et ganske spesielt forhold til hverandre, som med tiden utviklet seg til nært vennskap. Kongen viste Logue sin anerkjennelse ved personlig å adle ham med Royal Victorian Order.

Var Logues undervisning avgjørende for kongens tale ved starten av andre verdenskrig?

På langt nær i så stor grad som filmen hevder. I realiteten strakte undervisningen seg over en svært lang periode helt tilbake fra 1926, og folk begynte å bemerke resultatene av Logues innsats allerede etter ett år. Men Logue fortsatte å være en viktig støttespiller for George 6. og var alltid ved kongens side når han talte til nasjonen under andre verdenskrig.

Var Churchill virkelig en stor støtte for kongen?

Churchills rolle i filmen er svært kontroversiell og omdiskutert. Filmskaperne innrømmer at de lot denne historiske kjempen få en fremtredende plass i handlingen på bekostning av politikere som i dag er mer ukjente. Churchill og kongen var i virkeligheten ikke venner. Og det er fullstendig feil når Churchill i filmen tar Georges parti under krisen i 1936 da kong Edward 8. ble presset til å abdisere, og George besteg tronen. Churchill støttet tvert imot Edward 8. av hele sitt hjerte, noe George 6. hadde så vanskelig for å tilgi ham at han senere bare med stor motvilje utnevnte Churchill til britisk statsminister.

Kjempet kongen så innbitt mot Nazi-Tyskland som filmen viser?

Dette utgjør filmens andre kontroversielle punkt. Kongen fremstilles som en regent som ikke ville være ettergivende overfor Hitler, og som sto skulder ved skulder med Churchill i ønsket om å bekjempe Tyskland. I realiteten var George 6. svært begeistret over München-avtalen fra september 1938 da statsminister Neville Chamberlain godtok Hitlers invasjon av Tsjekkoslovakia for å unngå en større krig. Da Chamberlain landet i London på veien tilbake fra München, sendte kongen personlig en bil med sjåfør til flyplassen og lot statsministeren motta sine landsmenns hyllest fra balkongen i Buckingham Palace – før Chamberlain hadde forsvart avtaleresultatet i Parlamentet. Filmen overser totalt at kongen ut fra dagens virkelighetsoppfatning sto på gal side i debatten om hva man best skulle gjøre med den voksende trusselen fra Nazi-Tyskland.