Rome er svært tro mot historien
Filmkontrollen: Rome I 52 f.Kr. hadde Gaius Julius Cæsar avgjort slaget om Gallia. Han førte legionen hjem til Roma og planla å ta makten og bli diktator. Men hans suksess hadde skapt motvilje blant gamle venner, og borgerkrig truer.
Roma ble bygd på legionærenes vilje og evne til å føre krig og nedkjempe opprør. Volden var konstant til stede overalt i samfunnet, noe TV-serien gir en troverdig beskrivelse av.
Var Cæsar og Pompeius opprinnelig venner?
Ja. Eller i hvert fall politiske allierte. De to hadde sammen med rikmannen Marcus Licinius Crassus inngått det såkalt første triumviratet i år 60 f.Kr. og delt makten i Roma mellom seg (se Historie nr. 12/2006).
Var byen Roma så fargerik?
Ja. Det antikke Roma var ikke en by i hvit marmor som vi så ofte ser. Romerne var glade i skrikende farger, og de brukte dem på både templer, hus, statuer og klesdrakter. Roma var en millionby allerede i antikken, en metropol med innbyggere fra hele imperiet, og det satte sitt preg på livet i byen.
Er episoden med den forsvunne rytterfanen sann?
Nei, den er oppdiktet for å vise hvordan Cæsar greide å få noe godt ut av en hvilken som helst situasjon. Tapet av legionens ørn var skjebnesvangert. Den symboliserte enhet.
Ble det avholdt gladiatorkamper i gatene?
Ja, før innvielsen av Colosseum i år 80 e.Kr. hadde ikke byen noe permanent amfiteater. Det var derfor alltid snakk om små arenaer av tre stilt opp for anledningen på Forum Romanum eller andre plasser. Gladiatorkampene ble dermed dagligdagse begivenheter på gatenivå i et samfunn gjennomsyret av en voldskultur.
Var triumftogene så store?
Ja, en triumf ble bare tildelt en seierrik general hvis han hadde vunnet en viktig seier over en ikke-romersk fiende. Triumfen var dermed hans sjanse til å vise sin verdi for folket og prøve å være gud for en dag. Triumfatoren kjørte fremst i hestevogn. Han var malt rød i ansiktet som en hyllest til Jupiter og bar spesielle klær som ble oppbevart i det store Jupiter-tempelet på Capitol. Bak ham kom et opptog bestående av krigsfanger, byttet fra de erobrede landområdene, og til slutt hans egne soldater i marsj.
