Opp gjennom 1920-årene blomstret kunsten i Berlin. Det samme gjorde det seksuelle frisinnet.
Forfatteren Stefan Zweig beskrev Berlin som en «babylonsk skjøge» som førte sitt folk inn i fordervelse med dans, dragshow, homofile, prostituerte og narkotika.
Babylon beskrives i Bibelen som et sted med hor, utukt og vold – og av dette har serien «Babylon Berlin» fått navnet sitt.
Vi går rett inn i midten av de glade 1920-årene og Berlins løsslupne dansesaler fulle av sex og narkotika.
Berlin er imidlertid ikke bare et arnested for hedonisme og moralsk forfall. I 1920-årene er byen også et lysende symbol på moderne tider med frihet og frisinn.
Akkurat som for oldtidens progressive storby Babylon ender det ikke godt for Berlin og Tysklands skjøre demokrati.
Hyperinflasjon, kuppforsøk og politisk uro kastet republikken ut i et kaos – som til slutt banet veien for Hitler og andre verdenskrig.
Over fire sesonger, som alle kan ses på HBO Max, vekker TV-serien Tysklands glade tjuetall til live, slik at man føler at man selv er til stede i dansesalene med undergangen truende i horisonten.
Nazister lurer i skyggene
«Babylon Berlin» er basert på forfatteren Volker Kutschers kriminalromaner «Babylon Berlin», «Den stumme døden» og «Goldstein». Her utspiller det seg et lappeteppe av sinnrike plott og skikkelser som blant annet teller russiske kontrarevolusjonære, korrupte politifolk, sexy danserinner og maktsyke politikere.
Hovedpersonene er kriminalinspektør Gereon Rath og den fattige, unge kvinnen Charlotte Ritter, som om natten livnærer seg som prostituert på nattklubben Moka Efti og jobber på kontoret ved politiets drapsavdeling om dagen.
Serien: Jødisk politisjef får antisemittene på nakken
August Benda er sjef for politistyrken i Berlin. Som jøde og sosialdemokrat forårsaker han sinne blant antisemitter og høyreorienterte motstandere.
Virkeligheten: Flyktet få dager før Hitlers maktovertakelse
Politisjefen het Bernhard Weiss, men var ganske riktig både jøde og forkjemper for Weimarrepublikken. Han flyktet ut av landet to dager før Hitler fikk makten.
For historiepurister trekker det ned at serien blander historiske fakta med fiksjon. Virkelige hendelser som de beryktede mai-urolighetene i 1929 – den såkalte Blutmai (blodige mai) – der 31 sivile mistet livet og flere hundre ble skadet i kamper med politiet, går parallelt med alt fra en oppdiktet gullsmugling fra Sovjetunionen til politiets oppklaring av en pornoring i Berlins underverden.
«Babylon Berlin» skildrer glimrende hvordan demokratiet stadig trues på livet av økende sosial ulikhet og antidemokratiske angrep på republikken. Hitler er nevnt bare én gang i en henkastet bemerkning i de to første sesongene, men det er også et poeng i seg selv: Ingen så på nazistene som en reell trussel før det var for sent.
Serien: Frisinnede flokker seg til dansebule
Danserestauranten Moka Efti danner rammen om noen av seriens mest legendariske sekvenser – blant annet en elleve minutter lang sang- og dansesekvens med pulserende jazzrytmer og halvnakne kvinner i bananskjørt.
Realiteten: Berlin hadde en mengde erotiske dansebarer
Moka Efti eksisterte. Historikere anslår at det fantes over 1000 dansesaler i Berlin, blant annet homsebarer som den berømte «El Dorado».
Danser utover kanten av avgrunnen
Man kan rynke på nesen over de kunstneriske frihetene som serien tar seg når det gjelder handling og personer, men den overordnede historiske rammefortellingen er det ikke noe å utsette på.
«Babylon Berlin» er den dyreste TV-serien i Tysklands historie – og det kan vi se. Bare den første sesongen tok et halvt år å filme, scenene var fordelt over 300 forskjellige lokasjoner, og det ble brukt mer enn 5000 statister.
Serien: Dataeffekter gjenskaper Alexanderplatz
I en av seriens scener går den kvinnelige hovedrollen, Charlotte Ritter, over Alexanderplatz. Blant annet den legendariske Jonass & Co-bygningen er gjenskapt ved hjelp av dataeffekter og fotomanipulering.
Virkeligheten: Legendarisk bygning eksisterte ikke ennå
Den enorme Jonass og Co.-bygningen eksisterte ikke under Weimarrepublikken, men ble først oppført i 1934 – altså vel et år etter Adolf Hitlers maktovertakelse.
Ved å blande fysiske kulisser og digitale dataeffekter lykkes serieskaperne med å spole tilbake tiden og gjenskape Berlins særegne miljø, arkitektur og atmosfære i 1920-årene. Mest uforglemmelig er skildringen av byens legendariske dansesaler som Moka Efti.
Akkurat som de sexy danserne på Moka Efti forfører «Babylon Berlin» publikum med sin særegne blanding av dyster film noir og historisk periodedrama.
