Det amerikanske landskapet suser forbi togvinduet uten at Walt Disney enser det. Den 26 år gamle tegnefilmskaperen er rasende. Han føler seg forrådt etter et møte med filmdistributøren Charles Mintz i New York.
"Jeg vil aldri jobbe for andre igjen", knurrer Walt til kona Lillian som sitter ved siden av ham på toget som tar dem hjem til Los Angeles 13. mars 1928.
I New York har Mintz fortalt Disney at han heretter vil betale mindre. Og hvis Disney ikke går med på lønnsnedgangen, vil han ikke bare miste sine medarbeidere, men også sin suksessrike tegnefilmserie om kaninen Oswald, som Mintz' selskap har sikret seg rettighetene til.
Disney har avvist Mintz' slavekontrakt blankt, og på toget danser tegnerens blyant rundt på blokken i fanget hans. En mus med store ører dukker opp på papiret – musen Mortimer!
"Mortimer? Et forferdelig navn på en mus", kommenterer Lillian.
"Hva med Mickey?" spør Walt litt senere.
Lillian nikker, og dermed er Mikke Mus født.
Slik har Walt Disney sagt at han skapte sin berømte mus. I virkeligheten er historien om hvordan Mikke Mus ble til sannsynligvis en myte - skapt av Disney, som levde og åndet for gode historier.
Tegneren ønsket å fornye underholdningsindustrien. Men veien til suksess var alt annet enn et eventyr.
Walt arbeidet hardt som barn
Walt Disney (født i 1901) måtte fra tidlig alder kjempe for drømmen sin. Faren Elias var en hardtarbeidende bonde som ikke så noen verdi i sønnens tegneglede. Hvis Walt absolutt ville tegne, måtte han gjøre det når arbeidsdagen var over.
Walt elsket likevel livet på gården, der kjærligheten til dyrene vokste for hver dag som gikk. Og den unge gutten lyste alltid opp når tante Margaret kom på besøk med papir og en eske fargestifter.
Livet på landet varte imidlertid bare i fire år. Etter en dårlig avling måtte Elias selge gården i 1911, og familien flyttet til Kansas City, der Elias kjøpte seg inn på en avisrute.
Menneskelignende dyr var en hit
Svarte-Petter kom først
Allerede tre år før Mikke Mus ble skapt, opptrådte skurken Svarte-Petter for første gang i Disneys filmer. Den gang ble han fremstilt som en bjørn, men da Svarte-Petter senere ble en fast del av Mikke Mus-universet, var han en katt.
Langbein fikk egne filmer
I 1932 opptrådte Langbein for første gang i tegnefilmen "Mikkes revy", og snart ble den ranglete hunden med det fjollete gliset en publikumsfavoritt. Langbein fikk sine egne tegnefilmer fra 1939, der det ofte går galt for ham.
Donald Duck ble en hit i Europa
Donald Duck debuterte på lerretet i tegnefilmen "Den kloke lille høna" fra 1934. Selv likte ikke Walt Disney den egoistiske og hissige anda - men det gjorde kinopublikumet. Særlig europeerne elsket Donald Duck.
Da Walt fylte 11 år, bestemte faren Elias at gutten skulle stå opp hver morgen kl. 4.30 for å dele ut morgenaviser. Før leggetid skulle Walt også levere kveldsutgaven.
"Walt arbeidet konstant - uten pause", sa Roy Disney om lillebroren og tiden i Kansas City.
Som 15-åring kom Walt ved et uhell til å tråkke på en spiker fra en hestesko. I to uker var han borte fra avisruta og brukte i stedet tiden til å tegne - helst karikaturer, som den lokale frisøren betalte et par dimes (10 cent) for å henge opp i salongen sin. Tiden på sykeleiet med blyanten i hånden ga Walt en åpenbaring.
"Jeg vil bli tegner", proklamerte han for faren.
"Og hvordan har du tenkt å tjene til livets opphold som tegneserietegner?"
" Det vet jeg ikke", svarte Walt.
Motgangen lurte overalt
I årevis kjempet Walt for å overleve som tegneserieskaper. Han hadde deltatt på lørdagsundervisning på kunstakademiet i Kansas City og tatt et brevkurs i tegneserier. Etter 1. verdenskrig fikk han endelig jobb som tegner i et reklamebyrå.
Arbeidet varte imidlertid bare ut julesesongen, og i 1919 inngikk Walt et partnerskap med sin dyktige tegnervenn Ub Iwerks. To år senere stiftet de selskapet Laugh-O-Gram Studio, som produserte 10-minutters tegnefilmer - finurlige tolkninger av eventyr som Rødhette og Katten med støvlene.
Men Disney og Iwerks slet med å overholde kundenes tidsfrister, og produksjonen var dyrere enn forventet, så selskapet ble oppløst.
Med 40 dollar i lommen forlot Disney Kansas City til fordel for Hollywood, fast bestemt på at tegnefilm var hans kall. Sammen med storebroren Roy etablerte han høsten 1923 Disney Brothers Cartoon Studio, og da han inngikk en kontrakt med filmdistributøren Margaret Winkler om en serie tegnefilmer, fikk han igjen lokket Ub Iwerks med på laget.
Storebror Roy Disney (til venstre) tok seg av økonomien i brødrenes selskap, mens lillebror Walt (til høyre) tok seg av filmproduksjonen.
"Du kommer aldri til å angre på det", lovet Walt.
Margaret Winkler var en god kontakt, for i 1927 solgte hun Disneys og Iwerks' nye serie om "Oswald the Lucky Rabbit" til filmselskapet Universal. Den heldige kaninen ble Disneys gjennombrudd. Anmelderne roste seriens humor og livlige tegnestil, blant annet med en sporvogn som hoppet og danset på skinnene.
Inntektene sto imidlertid ikke i stil med produksjonskostnadene, så Walt tok kontakt med Winklers ektemann, Charles Mintz, som styrte økonomien i parets distribusjonsselskap.
"Vi trenger mer penger", skrev Walt, overbevist om at Oswalds suksess naturligvis ville utløse et høyere honorar.
Møtet med Mintz i New York i mars 1928 endte med at Walt mistet både Oswald og de fleste av sine tegnere. Men han nektet å la seg knekke av motgangen - musen Mikke skulle redde ham.
Mikke kickstartet karrieren
Walt Disney var uten folk, bortsett fra Iwerks og to andre lojale medarbeidere. Likevel fikk Disney-studioet de første Mikke Mus-filmene ferdige allerede samme år. Den tredje av dem, "Steamboat Willie", ble verdens første animasjonsfilm med lyd. Til tross for nyvinningen nølte filmskaperne med å kjøpe den.
En ny fiasko truet, helt til Walt overtalte kinoen Broadway-kinoen Colony til å vise filmen i november 1928. Disney satt nervøst i salen da musikken og lyden av dampskipet i filmen bredte seg i salen - og han trakk raskt et lettelsens sukk. Publikum hylte av latter og klappet spontant gjennom hele den syv minutter lange tegnefilmen.
Musen Mikke ble redningen for Walt Disney da den hardtarbeidende tegneren sto uten en jobb.
Mikke-feberen spredte seg over hele USA og til Europa i 1929.
"Hva? Ingen Mikke?" klagde publikum da de kom til kinoen uten at en ny Mikke Mus-tegnefilm rullet over lerretet.
Denne gangen sørget Disney for å beholde alle rettighetene til den sjarmerende musen og de andre tegnefilmene han eksperimenterte med på 1930-tallet. Animatøren prøvde alltid å dra nytte av den teknologiske utviklingen, og i 1932 la han til farger i den musikalske tegnefilmen "Blomster og trær".
Filmen ga Disney en Oscar-statuett, men Walts visjon var enda større.
Disney satset på dverger
I 1934 fikk Walt en idé han ikke kunne gi slipp på. Han ville bli den første noensinne til å lage en animasjonsfilm i spillefilmslengde.
Vanlige tegnefilmer varte som regel 5-10 minutter og kostet 5000-10 000 dollar å produsere. Derfor ble Roy, som hadde ansvaret for studioets økonomi, noe bekymret da Walt avslørte planene om å bruke 500 000 dollar på å fortelle brødrene Grimms eventyr om " Snehvit" som en halvannen time lang tegnefilm.
"Bli med meg til filmstudioet. Jeg har noe å fortelle dere", kunngjorde Walt for animatørene sine en kveld i 1934 da de som vanlig arbeidet sent.
Deretter oppførte Walt eventyret slik han ville at det skulle ta seg ut. I to timer spilte han alle rollene. Oppsettet innebar en vakker heltinne og en ond motstander - og så sju dverger som skulle sørge for komikken.
Tegnefilmer krevde tålmodighet
Animatøren tegner på papir
Klassisk cel-animasjon begynte med at animatøren laget blyanttegninger av figuren som skulle bevege seg i tegnefilmen. Fra tegning til tegning kunne f.eks. Bambis ører bevege seg litt for å skape en illusjon av bevegelse. Figuren og bakgrunnen ble tegnet hver for seg ettersom bakgrunnen som regel var statisk.
Tegninger overføres til cels
Blyanttegningene skulle overføres til gjennomsiktige celluloidark, også kalt cels. Disney ansatte kvinner - såkalte blekkjenter - til dette arbeidet. Fra 1930-årene ble baksiden av celluloidarket brukt til fargelegging. Til en tegnefilm i spillefilmslengde måtte det produseres over 100 000 cels.
Fotografier blir til levende bilder
Hver cel ble fotografert en eller to ganger. De mange bildene ble til den ferdige filmen. Til innspillingen av "Snøhvit og de syv dvergene" brukte Disney et multiplankamera med cels og bakgrunnsmalerier i flere nivåer, noe som skapte en illusjon av dybde i bildet.
Tre år senere nærmet prosjektet seg endelig ferdigstillelse. Men utgiftene til filmen hadde steget til over 1 mill. dollar, og Disney-studioet var på randen av konkurs.
Roy måtte trygle studioets bankrådgiver, Joe Rosenberg, om et nytt lån for å få filmen ferdig. Han ba Walt om å vise noe av den uferdige filmen for å overbevise bankmannen.
"Det kan jeg ikke gjøre! Du vet at jeg aldri kan vise noen noe som ikke er ferdig", sa Walt, men han måtte gi etter hvis drømmeprosjektet skulle bli realisert.
En lørdag ettermiddag viste Walt noen scener av ""Snehvit" for Rosenberg, som satt helt stille i kinosetet sitt under visningen. Først da bankmannen tok farvel på parkeringsplassen, kommenterte han filmen:
"Denne kommer til å tjene inn en jævlig masse penger!"
Kamera i flere plan skapte dybde
Det banebrytende multiplankameraet kunne fotografere tegninger i flere lag og skape en livaktig 3D-effekt i stedet for de tidlige tegnefilmene som manglet dybde i bildet.
Ulike avstander gir dybde
Multiplankameraet fotograferer ned gjennom flere lag med glassplater. På en av de øverste platene ligger den ferdige cel med de tegnede figurene. De andre glassplatene er malt for å gjenskape forgrunnen og bakgrunnen. Dette skaper en illusjon av dybde i bildet.
Kamera filmer ovenfra og ned
Øverst sitter kameraet, som betjenes av en operatør. Når celene og glassplatene i hvert lag er riktig plassert i forhold til hverandre, tar han et bilde. Ett sekund med tegnefilm krever at operatøren tar 24 bilder.
Tegninger skiftes ut fortløpende
Når bildet (eller to bilder) er tatt, plasseres en ny cel på glassplaten slik at figuren beveger seg litt i forhold til det forrige bildet. Dette skaper en illusjon av bevegelse i filmen.
VIDEO: Se Disneys multiplankamera i aksjon
“Snehvit” ble Disneys mesterverk
Totalt kostet filmen Disney-studioet 1,5 mill. dollar å lage - tre ganger mer enn forventet. 2 mill. tegninger måtte til for den 83 minutter lange filmen, som akkurat ble klar til julerushet på kinoene.
Ved premieren 21. desember 1937 på Carthay Circle i Los Angeles var Hollywoods storheter på plass, og filmen tok alle med storm. Publikum lo og gråt under forestillingen, og da filmen var slutt, reiste hele salen seg og klappet.
Kritikerne var begeistret, og publikum strømmet til kinoene. Til tross for at " Snehvit og de syv dvergene" var en tegnefilm, ble den sin tids mest innbringende talefilm.
For å gjøre det lettere for publikum å forstå de mange forskjellige dvergene som brødrene Grimm aldri hadde navngitt, ga Disney dem navn etter deres personlighet.
Filmen spilte inn 8 mill. dollar på verdensbasis, og Disney hadde bevist at tegnefilm kunne være både en kunstform og en kassasuksess.
Fem-seks år tidligere, da Walt satt på et tog på vei til Hollywood, hadde en mann spurt ham hva han drev med. Da Walt svarte at han lagde tegnefilmer, ble han møtt med et "nåja" og en uforstående mine.
"Det var det samme som å si: 'Jeg vasker toaletter'. Noen ganger har man bare lyst til å bevise noe for noen, selv om man ikke kjenner dem. Etter den vellykkede premieren på Snøhvit tenkte jeg på mannen på toget", sa Disney senere.
Filmskaperen hadde bevist sin verdi én gang for alle.