Asfalt og olje fanger lyset
En franskmann var den første som klarte å feste et motiv til et bilde. De første
bildene var uhyre dårlige, men driftige oppfinnere utviklet snart nye og bedre teknikker.
På begynnelsen av 1800-tallet arbeidet ildsjeler i Frankrike og Storbritannia med å klare å ta det første fotografiet.
Prinsippet bak camera obscura, der en linse projiserer et motiv opp på en mørk bakvegg, hadde vært kjent i århundrer.
Men teknikken kunne ikke fiksere bildet. Utfordringen var å utvikle et lysfølsomt materiale som kunne registrere et bilde uten at eksponeringen – den tiden lys slipper inn i kameraet – tok altfor lang tid. Dessuten måtte bildet kunne ses i dagslys etterpå.
Franskmannen Joseph-Nicéphore Niépce og briten William Henry Fox Talbot utviklet uavhengig av hverandre hver sin teknikk.
Niépce hadde etter en rekke forsøk kommet frem til en teknikk der han blandet pulverisert asfalt, olje og andre stoffer til en lysfølsom væske.
Rundt 1825 tok han sitt første bilde. Med en eksponeringstid på åtte timer var prosessen temmelig upraktisk, men Niépce fikk overbevist andre om mulighetene – blant dem forretningsmannen Louis-Jacques-Mandé Daguerre.
I Storbritannia utviklet Fox Talbot samtidig en annen teknikk: kalotypiet. Talbot benyttet sølvsalter som lysfølsomt stoff. Teknikken hans hadde den store fordelen at eksponeringstiden «bare» var en halv time, og at den ga et negativ – altså den teknikken fotografer har brukt helt frem til den digitale tidsalderen.
Niépce døde i 1833, og Daguerre kjempet videre. Etter mange forgjeves forsøk satte han en dag et par belyste, mislykkede bilder i kjemikalieskapet sitt. Her ble de stående mens han gikk på kroen.
Senere så han til sin overraskelse at bildene var mye flottere enn før. Han oppdaget at årsaken var kvikksølvdamp fra et knekt termometer. Daguerreotypien var oppfunnet. Snart dukket det opp atelierer i alle større byer, og fabrikker produserte millioner av daguerreotypi-kameraer.
Den høye prisen, manglende mulighet for å lage kopier av et bilde, og de helseskadelige kvikksølvdampene gjorde imidlertid at en videreutvikling av Fox Talbots prosess langsomt overtok markedet.