Fredag den 13. Historien bag den uheldige dag

Fra Jesu korsfestelse til Hollywood-horror og gudemord i Valhall. Få hele historien om fredag den 13. og forstå hvorfor den er så forbannet uhyggelig.

Publisert den 13.01.17

Av Andreas Ebbesen Jensen

Risikoen for at du ender opp under en lastebil, blir truffet av et lyn eller på annen uheldig måte går din egen undergang i møte stiger betydelig én til tre ganger i året.

Her tordner ukedagen fredag nemlig sammen med tallet 13 og får det til å hagle med ulykker og elendighet ned over oss alle. Eller slik vil overtroen forklare det i hvert fall.

Men hvorfor er vi så redde for hva fredag den 13. bringer? Og hvordan har dagen fått sitt dårlige rykte?

Historien om fredag den 13.

Sammenkoblingen av ’fredag’ og tallet ’13’ er et forholdsvis nytt fenomen som stammer fra USA i begynnelsen av 1900-tallet og som bredte seg til Europa etter 2. verdenskrig.

Flere historikere peker på Thomas W. Lawsons populære roman ’Fredag den 13.’ fra 1907 som gnisten som satte fyr på overtroen rundt fredag den 13.

Hver for sig har dagen fredag og tallet 13 likevel vært forbundet med uhell i tusenvis av år.

Tallet 13 tar livet av deg

Da Jesus ble forrådt av Judas under den siste nattverden for knapt 2000 år siden, satt de 13 til bords. 13 er altså én for mange ved bordet og et varsel om at én i selskapet vil dø før året er omme.

I den nordiske mytologi kan man lese om hvordan Loke møtte opp som ubuden gjest nummer 13 under et middagsselskap med 12 andre guder i Valhall - og endte med å myrde guden Balder.

Også i eventyret 'Tornerose' er tallet 13 forbannet. Da kongen bare inviterer 12 av 13 feer til bords, kaster den 13. feen en forbannelse over datteren Tornerose, slik at hun må sove i 100 år.

Tallet 13 har aldri greid å riste av seg det dårlige ryktet, og på mange hoteller og skyskrapere eksisterer det ingen 13. etasje, på samme måte som flere flyplasser ikke har en gate nr. 13.

LES MER: 7 uhyggelige begivenheter som fant sted fredag den 13.

Kristendommen gjorde fredag uheldig

Mens de fleste i dag forbinder fredag med familiehygge og fest og farger, så regnes dagen historisk sett for å være forbundet med uhell.

Langfredag var som bekjent dagen for Jesu korsfestelse, og i Storbritannia i middelalderen var fredagen den foretrukne dagen til å stramme løkken om halsen på forbryterne og henge dem på åpen gate (for øvrig var det alltid 13 trappetrinn opp til galgen).

Her i Skandinavia ble fredag i mange år ansett som en lykkelig dag fordi fredag var kjærlighetsgudinnen Frøyas dag.

Det endret seg med kristendommens inntog, da gudinnen raskt ble bannlyst og erklært for å være en heks.

Ryktene vet å fortelle at den forviste heksen hver fredag møtte elleve andre hekser og djevelen - tretten i alt - for å lage onde sammensvergelser for den neste uken.

Hollywood-horror holder liv i frykten

Mens fredag den 13. opprinnelig ble sett på som en dag fylt med uhell og elendighet, forbinder vi i dag også datoen med uhygge.

Det kan vi i høy grad takke gyseren 'Fredag den 13.' (premiere i 1980) for.

Filmen om den maskekledde morderen Jason Voorhees, som myrder lett påkledde tenåringer på fredag den 13, ble en kjempesuksess og avfødte utallige fortsettelser.

I dag er det altså ikke kristendommen men snarere Hollywood som holder liv i frykten vår for den skjebnesvangre datoen. Og det gjør de glimrende.

Som det står på plakaten til den første 'Fredag den 13.': "De var advart... De er dødsdømte ... Og på fredag den 13. kan ingen ting redde dem!"