Sannsynligvis har øl eksistert nesten helt siden menneskeheten begynte å dyrke jorden i Egypt og Mesopotamia for over 10 000 år siden.
Brødets og ølets historie henger tett sammen, ettersom øl først ble fremstilt av knust og gjæret brød. Den gangen var øl en grøtete masse som ble drukket med sugerør for å unngå bunnfallet.
Etter hvert som dyrkingen av korn spredte seg, gjorde ølbryggingen det også.
De første sporene av øl i Norden stammer fra Egtvedpikens grav, en bronsealderjente som ble begravd i Danmark 1370 f.Kr. Med seg hadde hun blant annet en krukke, og i denne krukken er det funnet spor av hveteøl.
Ølet ble snart den viktigste drikken for nordeuropeerne. Her ble det skålt i øl for gudene.
Også vikingene var svært glade i drikken, og gikk til angrep under kampropet «Alu, alu, laukar» – «Øl, øl, løk», trolig med henvisning til ølets berusende egenskaper og forbindelsen det skapte til gudeverdenen, og løkens helsebringende egenskaper.
I middelalderen drakk både voksne og barn øl fra morgen til kveld, blant annet fordi vannet ofte var forurenset og smakte dårlig.
Dette betydde imidlertid ikke at folk var fulle hele dagen, for ølet den gang var langt svakere enn det som drikkes i dag. Dessuten ble øl drukket sammen med kraftig mat og ble forbundet med helse, sunnhet og velvære.
På 1800-tallet ble ølbryggingen standardisert, og i dag omsettes øl for over 1500 milliarder kroner årlig.
Her kan du lære om ølbryggingens lange historie - fra Mesopotamia og vikingene til Louis Pasteur.