En solskinnsdag på 800-tallet var den etiopiske gjeteren Kaldi ute med dyrene sine da han la merke til at geitene hoppet energisk rundt etter å ha spist de røde bærene fra en busk.
Kaldi tygget også på noen av bærene og følte seg straks mer opplagt.
Slik lyder en populær overlevering om hvordan kaffens oppkvikkende virkning ble oppdaget.
Men det er tvilsomt om hendelsen fant sted, for historikerne vet ikke stort om kaffens opphav, og historien ble først nedfelt i 1671 – 800 år etter at den skal ha funnet sted.
Kaffe blir forbudt i Mekka
De første troverdige kildene som nevner kaffe er fra 1400-tallets Jemen.
Her sies det at kaffebønner ble ristet og kokt i vann, og at det svarte brygget var spesielt populært blant muslimske munker.
De drakk store mengder for å holde seg våkne under nattlige økter med meditasjon og bønn. Det var formodentlig somaliske handelsmenn som brakte kaffen fra Øst-Afrika til araberne i Jemen.
I det neste århundret nådde kaffe endelig resten av de muslimske områdene i Midtøsten. Her ble den nye drikken ofte lovprist for sin smak, men ikke alle var like begeistret.
I 1511 ble drikken forbudt av konservative imamer i Mekka.
De mente at kaffe var et jordisk nytelsesmiddel som svekket troen. Sultan Süleyman 1 – som selv var en ivrig kaffeelsker – fikk imidlertid utstedt en fatwa som frikjente kaffen.
Sist på 1500-tallet ble også europeerne kjent med kaffen.