Fastelavnsboller rustet katolikkene til magre tider
Fastelavnsboller og fastelavn er en levning fra Skandinavias katolske fortid. Før reformasjonen i 1536 hadde alle Europas katolikker plikt til å faste i 40 dager frem mot påske.
For å gjøre bot for sine synder fikk de blant annet ikke spise kjøtt og hvetebrød under fasten.
Søte hveteboller og fet mat
Før fasten begynte sørget de troende for å ruste seg til magre tider ved å drikke og meske seg med massevis av fet mat.
Fastelavnsbollen var et siste festmåltid før den lange fasten da katolikkene bare kunne spise grøt og velling.
Noe av det mest populære å spise var søte hveteboller. Bollene ble servert på feitetirsdag, da folk drakk og spiste festmat.
Fastelavnsboller var tørre og harde og måtte bløtes opp i varm melk før de kunne spises.
«Å slå katten av tønnen» ble aldri utbredt i Norge, men var vanlig i mange europeiske land.
Fastelavn var ikke for barn
Mens fastelavn i dag er barnas fest, var høytiden i flere land frem til for rundt hundre år siden en voksenfest med alkohol og ville utskeielser. Noen steder red menn fra gård til gård for å drikke sprit, før de beruset slo katten av tønnen fra hesteryggen. Andre steder løp utkledde voksne rundt i gatene og skremte hverandre.
I Bergen har dette overlevd i den tradisjonelle desserten heitevegger, men i vår tid forbinder de fleste fastelavnsboller med hveteboller som er delt i to med rikelig krem og eventuelt syltetøy mellom.
Skandinavene har med andre ord beholdt festen, men sløyfer fasten.
