Historien bak spriten

Når fant russerne opp vodkaen, og hva ble akevitten opprinnelig brukt til? Les videre og få innsikt.

Polfoto/Corbis

Mennesker har drukket vin i 10 000 år, men spriten kom ikke til før i middelalderen.

Da oppdaget vitenskapsfolk at hvis en alkoholholdig væske ble varmet opp, ville den flyktige alkoholen fordampe raskere enn vannet.

Ved å fange opp og kjøle ned dampen slik at den ble til væske igjen, fikk man et destillat med høyere alkoholprosent.

Dermed var spriten oppfunnet, og etter hvert som folk i ulike deler av verden prøvde seg frem med å destillere alkohol basert på for eksempel sukkerrør og poteter, smaksatt med alt fra einebær til anis, oppsto de ulike typene sprit.

Under andre verdenskrig hadde sovjetiske frontsoldater rett til én desiliter vodka om dagen.

© Voices from Russia

VODKA: Russerne bøttet ned druemost i stor stil

Oppfunnet: Før 1400
Brent på: Korn og poteter (tidligere druer)
Foretrukket av: Russere og polakker

Vodkaen ble gjæret av druemost i Russland og Polen allerede før år 1400. I begynnelsen var drikken bare på 14 prosent, men den ble sterkere med destillasjonsteknikkens inntog.

Vodka var ekstremt populært i Russland og Polen, der én eneste by på slutten av 1500-tallet kunne ha opptil 500 destillerier.

I tsarenes Russland kom 40 prosent av statens inntekter en periode fra vodkaavgifter.

  • Amerikanerne lagde en helt egen whisky-variant – bourbon, også kalt whiskey.

    WHISKY: Skotter brente ulovlig sprit

    Oppfunnet: På 1400-tallet
    Brent på: Bygg og malt
    Foretrukket av: Skotter og irer

    Skotter og irer tok raskt destillasjonsteknikken til seg, og kunsten å lage hjemmebrent sprit ble overlevert fra far til sønn i århundrer. De fikk bygg fra markene, vann fra elvene og feit torv fra myrene, og betraktet derfor brennevinet som naturens gave. Det var livets vann eller aqua vitae på latin.

    På gælisk het det uisge beatha, som etter hvert ble til whisky. I 1690 ble det første legale destilleriet etablert i Skottland. Det produserte Ferintosh – den første whiskyen som fikk navn.

  • Brennevinet, kalt akevitt, ble også brukt som medisin mot pest og gikt.

    Akevitt: Sprit ble brukt mot pest

    Oppfunnet: På 1400-tallet
    Brent på: Korn eller poteter
    Foretrukket av: Skandinaver og nordtyskere

    Destillasjonsteknikken kom til Norden på 1400-tallet. Brennevin nevnes for første gang i et svensk skrift fra 1467, som anbefaler å blande det i krutt fordi det angivelig gjør det lettere å antenne.

    Brennevinet, kalt akevitt, ble også brukt som medisin mot pest og gikt.

  • Tequila - brent på agaveplanten

    TEQUILA: Spanjolene tok brenneri med til Mexico

    Oppfunnet: Rundt år 1600
    Brent på: Agaveplanten
    Foretrukket av: Spanske conquistadorer

    Rundt byen Tequila i Mexico lærte spanjolene av lokale indianere at de kunne gjære alkohol på agaveplanten. Spanjolene hadde med seg destillasjonsapparater fra Europa og kunne dermed oppnå høye alkoholprosenter.

    Kunsten å lage tequila ble utviklet fra rundt år 1600, og den sterke drikken ble snart populær.

  • Jules Robin & Co.

    KONJAKK: Bedervet vin ble edel drikk

    Oppfunnet: Tidlig på 1600-tallet
    Brent på: Vin
    Foretrukket av: Nederlandske sjøfolk

    Nederlandske sjøfolk hadde et problem. Vinen deres ble bedervet på lange sjøreiser.

    Derfor begynte de å destillere importert fransk vin til sprit, som holdt seg lenge. Vinbøndene i området Cognac så straks et marked, og fremstilte den første dobbeltdestillerte vinen – konjakk.

  • Billig gin bidro kraftig til sosiale problemer i Londons slumstrøk.

    GIN: Einebær og alkohol skulle kurere gikt

    Oppfunnet: På 1600-tallet
    Brent på: Korn, smaksatt med einebær
    Foretrukket av: Engelske soldater

    I jakten på en giktmedisin begynte den nederlandske legen Franciscus Sylvius på 1600-tallet å brenne sprit smaksatt med einebær. Drikken fikk navnet genever etter det franske ordet for einebær – geniévre. Medisinen ble ingen suksess, men det gjorde spriten.

    Den slo særlig an blant engelske soldater som kjempet i Europa under 80-årskrigen. De tok drikken med seg hjem, og det oppsto en engelsk variant, kalt gin.

    Snart dukket det opp tusenvis av ginbutikker i London. Kvaliteten varierte, for mange selgere spedde ginen med terpentin.

  • Rom

    ROM: Avfallsstoff ble slavesprit

    Oppfunnet: 1650
    Brent på: Sukkerrør
    Foretrukket av: Fattigfolk i Karibia

    Columbus tok de første sukkerrørene med til Amerika, og det ble begynnelsen på sukkerrørplantasjene i Karibia og Mellom-Amerika. Når sukkeret var utvunnet, sto produsentene igjen med avfallsstoffet melasse. Rundt 1650 oppdaget de at det kunne brukes til å lage rom.

    I begynnelsen var drikken svært sterk, og smakte dårligere enn spriten som ble fremstilt i Europa. De første romprodusentene hadde nemlig ikke peiling på destillasjon. De fikk kjeler fraktet med skip fra Europa, og så prøvde de seg bare frem.

    Romen hadde i praksis bare ett fortrinn: Den var billig. Av den grunn ble rom den foretrukne spriten for slaver og fattige sjømenn.

  • ABSINT: Fantasier og hallusinasjoner

    Oppfunnet: På slutten av 1700-tallet
    Brent på: Anis og malurt
    Foretrukket av: Franske intellektuelle

    I år 1797 kjøpte Henri-Louis Pernod formelen til absint, en drikk med 68 volumprosent alkohol. Absint ble smaksatt med anis og malurt, som inneholder det giftige stoffet tujon.

    Man trodde at tujon førte til psykoser, men årsaken viste seg å være det høye alkoholinnholdet i absinten.

Les også:

Gastronomi

Tørste munker fikk korkene til å smelle

2 minutter
Bøker

Ny bok: Jakten på de sporløst forsvunnne

3 minutter
Gastronomi

Svakelig smesønn revolusjonerte det franske kjøkken

6 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!