På begynnelsen av 1800-tallet var sukkerbiter et ukjent fenomen.
Sukker ble i stedet solgt i store, kjegleformede topper som kunne være nesten en meter lange og inntil 15 kg tunge.
Ønsket de sukker i teen eller kaffen, slo de løs mindre stykker av sukkertoppen med enten meisel og hammer eller en spesiell tang.
På 1840-tallet var kona til Jakub Krystof Rad, som var direktør på en tsjekkisk sukkerfabrikk, i gang med å skjære sukker ut av en stor sukkerblokk da hun skar seg i fingeren.
I sinne spurte hun sin mann om hvorfor han ikke gjorde livet lettere for folk ved å lage sukker i mindre stykker.
Det ga Rad en god idé; like etter fant han opp en presse som forvandlet sukker til små terninger.
Maskinen ble patentert
I praksis besto oppfinnelsen av en metallplate med flere hundre kvadratiske hull som ble fylt med knust, fuktig sukker.
Deretter ble sukkeret presset og tørket, og dermed fikk det form som terninger.
Maskinen viste seg å være en stor suksess og ble patentert i 1843.