Magisk matkunst gjorde kjøkkengutt til adelsmann
I løpet av 60 år jobbet franskmannen Taillevent seg fra kjøkkengutt til kongens mesterkokk. Kokekunstene hans skaffet ham et ridderslag i en tid der kokker stort sett ble regnet som usle tjenere, simple håndverkere – eller utsendt av Djevelen selv.

Kongelige og adel spiste bare retter tilberedt av de mest prestisje-fylte råvarene, så her sto det gjerne fugle- og fiskeretter på menyen.
Taillevents kne verket da han knelte for kong Karl 6. av Frankrike. Den gamle kokken bar en hvit, enkel kjortel som sto i skarp kontrast til den overdådige slottssalen.
Taillevent senket hodet, mens Karl 6. trakk sverdet og lot det skarpe metallet berøre Taillevents skuldre. Kongen hjalp kokken sin opp, kysset ham på begge kinn, mens en pasje ilte til med et våpenskjold prydet med tre kokekar. Høytidelig tok Taillevent imot skjoldet, og jubelen brøt løs.
Riddere, hoffdamer og kjøkkenfolkene som for anledningen hadde fått et sjeldent foretrede i riddersalen, hyllet høylytt den nyslåtte ridderen.
Trompeter gjallet, mens rekken av tjenere bar inn bugnende fat i salen. En sukkerskulptur som lignet den gamle sjefkokken, ble anbrakt på høybordet.
Stekte svaner, traner og påfugler dekorert med sine egne fjær ble satt på langbordene. Kanner med rødvin, gylne skåler med fete krydrede sauser, glaserte kapuner og fasaner, bakte sjøtunger med friske krydderurter og kurver med nybakt, lyst og lett brød sto snart foran dem.
Som en hyllest til den gamle mesteren stammet alle rettene fra Taillevents egen kokebok «Le Viandier». Karl 6. tok den nyslåtte ridderen under armen og førte ham til æresplassen ved siden av seg selv.