Fra midten av 1800-tallet var popkorn en populær snack på forlystelsesarrangementer som sirkus og markeder.
Men da de første kinoene dukket opp på begynnelsen av 1900-tallet, var de lukket land for popkorn-elskere.
Stumfilmene krevde at gjestene kunne lese, og kinoene forøkte å etterligne teatrene ved å innrette salene slik at de tiltrakk seg et finere klientell.
En haug med flattråkket popkorn gikk ikke i hop med de dyre teppene i kinosalen.
Publikum forlangte popcorn
Antall kinogjengere steg eksplosivt etter at de første lydfilmene hadde premiere i 1927.
Men det nye publikumet hadde ikke råd til kinoenes dyre drinker – i stedet tok de billig popkorn med seg inn fra gatebodene.
Kinoene tapte derfor penger på et publikum som ikke kjøpte annet enn billetten.
Noen steder fikk gjestene beskjed om å la popkornet ligge i garderoben sammen med yttertøyet.
Popcorn ble populært i USA under depresjonen i 1930-årene.
På 1930-tallet måtte kinoene til slutt gi etter for publikums ønsker hvis de skulle overleve.
En kjede i Dallas begynte å selge popkorn i 80 kinosaler, men unnlot å gjøre det i de fem fineste.
Resultatet var at de fem pene kinoene sto i fare for å bli lagt ned bare to år senere.
