Allerede i antikken var bakverk en del av festlighetene, men bryllupsgjester måtte i århundrer nøye seg med tørre småkaker, innbakte sauetestikler og plumkaker før lagkaken så dagens lys på 1800-tallet.
Kongelige brylluper sørget for at kunstferdige kaker slo an.
Romerne først ute med bryllupsbrød
I antikkens Roma nådde bryllupsfesten sitt høydepunkt når gjestene fikk lov til å bryte en mustaceum (et søtt brød) over brudens hode. Tradisjonen skulle bringe henne lykke i ekteskapet. Etterpå spiste brud og brudgom noen av smulene sammen.
I middelalderens England ble krydderboller stablet så høyt at brud og brudgom såvidt kunne kysse hverandre over stabelen uten å velte den – men kake var det egentlig ikke noe av.
Ifølge koke-boken “The Accomplisht Cook” (Den fullendte kokk) fra 1685 spiste britene som regel en terte med kjøtt i brylluper.
Kokebokens såkalte brudeterte besto av innbakte østers, krydderurter og sauetestikler. Først mot slutten av 1600-tallet ble det alminnelig å servere en stor, dekorert kake i brylluper – typisk en plumkake med fruktbiter. Noen steder i England fikk gjestene også servert brudgommens kake, som vanligvis var tung og mørk.
Ordet bryllupskake ble først tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, og i samme århundre avløste lagkaken den tunge plumkaken som europeernes foretrukne dessert i brylluper.
Kassevis av mandler og sekkevis av farin ankom London før bryllupet.
Undersåtter samlet inn til prinsessens kake
Da Storbritannias kronprinsesse Elizabeth skulle gifte seg to år etter 2. verdenskrigs avslutning, var mange av ingrediensene til bryllupskaken fortsatt vanskelig å skaffe på grunn av rasjoneringen.
Overalt i det britiske imperiet samlet folk derfor inn og sendte fødevarer til London slik at prinsessen kunne få en passende kake.
Brunt sukker ble skipet ut fra Trinidad, Sør-Afrika leverte rom og australske pikespeidere sendte kassevis av sukker til London.
Som takk mottok de australske pikespeidernes organisasjon etter bryllupet en hel etasje fra kronprinsessens kake.
Se nærmere på den storslagne kaken i galleriet:
Toppen av kaken ble opprinnelig dekorert med alt fra blomster til greske guder i glasur. Først på 1920-tallet ble miniatyrer av brudeparet alminnelige i USA. Herfra spredte moten seg til resten av verden.
2000 porsjoner av kronprinsesse Elizabeths bryllupskake ble spist på festen. Likevel kunne
brudeparet i overensstemmelse med britisk tradisjon gjemme en etasje av kaken til dåpen av sitt første barn, prins Charles.
227 kg veide kronprinsesse Elizabeth og prins Philips bryllupskake. Den var 274 cm høy og laget av blant annet 660 egg, 14 liter rom og 80 kg appelsiner.
Gamle tradisjoner lever videre
Da britiske prins Harry i fjor giftet seg med Meghan Markle fra USA, gjenoppsto en gammel engelsk tradisjon.
I middelalderen ble en ring gjemt i kjøtt-terten som utgjorde hovedretten. Den bryllupsgjesten som fikk stykket med
ringen ville bli gift innen et år, lød profetien.
Et californisk shoppingsenter gjemte en ring i en stor bryllupskake – i motsetning til middelalder-skikken skar de ikke ut stykker, i stedet gikk kundene på jakt etter ringen med bare nevene.
