1. Kjøleskapet
Oppfinnelsen av kjøleskapet ble en realitet fordi bryggeriene manglet et sted der ølet kunne oppbevares godt og kaldt.
Tradisjonell ølbrygging fant nemlig bare sted i de kalde månedene fordi den kjemiske prosessen for å lage øl trenger kulde. Ølbrygging genererer varme, men blir det for varmt, kan gjæret omkomme og dermed ødelegge ølet. I hundrevis av år brukte ølbryggerne derfor is i blokker som de plasserte i kjellere for å holde ølet kaldt. Men gjennombruddet kom i 1876 da ingeniøren Carl von Linde oppfant mekanisk nedkjøling ved et bryggeri i München.
Alt på 1880-tallet hadde kjøleskapene funnet sin plass i bryggeriene. Det kostet eierne dyrt, men kjøleskapene sikret at bryggeriene nå kunne produsere øl hele året rundt, og ikke bare om vinteren som tidligere. Bryggeriene utvidet og kunne nå også ligge andre steder enn der det fantes is. Kjøleskapene satte også bryggeriene i stand til å skape og avkjøle større ølflasker, og med tiden fant kjøleskapet veien til private husholdninger.
2. Glassflasker
Ølet ga inspirasjon til glassflasker som ble en av de største produksjonssuksessene på tidlig 1900-tall.
Michael Joseph Owens var mannen bak maskinen. Han slo seg sammen med Libbey Glass som distribuerte produktet med det formål å masseprodusere langhalsede ølflasker. Maskinen til Owens ble en gedigen suksess. I 1903 kunne maskinen produsere 12 glassflasker per minutt, og alt i 1912 var kapasiteten økt til hele 50 flasker per minutt. I 1915 var maskinen til Owens tatt i bruk over store deler av verden.
Da han fant opp maskinen, fikk Owens også rettighetene til å lage brandy-, vin- og spesialflasker. Han solgte eneretten videre til Heinz, som lagde ketchupflasker, til Hazel-Atlas, som lagde alminnelige flasker, samt til Ball Brothers, som lagde syltetøyglass.
3. Pasteurisering
Rundt om på 1800-tallets bryggerier ble man etter hvert grundig lei av at ølet ble så fort bedervet. Derfor hyret de inn biologen Louis Pasteur til å finne ut hva som var skyld i elendigheten.
Pasteur fant ut at det var bakterier som ødela ølet. Han oppfant derfor en prosess som fjernet bakteriene ved først å varme opp ølet og deretter avkjøle det igjen. Metoden kalte han pasteurisering.