Slik ble poteten europeernes viktigste matvare

Hvordan kom poteten til Europa?

Under erobringen av Sør-Amerika på 1500-tallet kom spanjolene over poteten og fant ut at den var uvanlig næringsrik.

I første omgang brukte spanjolene den som primær føde for blant annet indianere som ble sendt på slavearbeid i erobrede inka-sølvgruver.

Rundt år 1570 ble den første forsendelsen av poteter båret i land i Spania.

Få år senere stiftet den engelske oppdagelsesreisende Francis Drake bekjentskap med poteten i Sør-Amerika og tok den med hjem. Europas første møte med knollen var imidlertid ingen suksess.

Hva mente europeerne om den nye maten?

Blant spanske sjøfolk spredte begeistringen seg, for de så at potetspiserne i en besetning led mindre av skjørbuk enn kolleger som foretrakk saltet kjøtt og kjeks.

Men inne på land møtte Europas befolkninger poteten med skepsis. Den grodde et uhyggelig sted – under jorden, nede hos djevelen – og dessuten var den ikke nevnt i Bibelen.

Dessuten hadde datidens poteter lange, fingerlignende utvekster som fikk de til å minne om hender til leprasyke – et syn som skremte bøndene.

Og vitenskapen var raskt ute med å bekrefte overtroen. I 1596 ga en sveitsisk botaniker ut den første vitenskapelige beskrivelsen av poteten.

Hans konklusjon var at den ga spedalskhet og umåteholden seksualdrift.

Forsøket på å innføre poteten ved det engelske hoffet mislyktes totalt fordi dronning Elisabet 1.s kokker ikke ante hvordan den skulle tilberedes.

De slengte knollene i søpla og kokte de giftige bladene. Ifølge overleveringen ble hele hoffet sengeliggende, og i flere år var poteter forbudt i slottskjøkkenet.

Hvem stjal de franske potetene?

Under sjuårskrigen mellom Frankrike og Preussen (1756-1763) havnet farmasøyten Antoine Augustin Parmentier i prøyssisk krigsfangenskap.

Her fikk han godt med poteter – og ble så begeistret for den næringsrike rotfrukten at han etter sin løslatelse gjorde det til sin livs oppgave å få franskmenn til å spise de sunne og billige potetene.

Lett var det ikke. Parmentier ga ut en bok med lovprisninger av poteten og gode råd om hvordan man tilberedte den.

Han arrangerte middager for fiffen i Paris, og på kongens bursdag 23. august ga han den jålete Ludvig 16. en bukett potetblomster.

Det satte kongen pris på, men folket var ikke interessert. Selv den halve millionen underernærte innbyggere i Paris nektet å røre potetene.

I den fortvilte situasjonen bestemte Parmentier seg for å ty til et listig knep. Med Ludvigs velsignelse kjøpte han i 1787 et par hektar ufruktbar jord utenfor Paris.

Vakter beskytter potetåker

Etter at potetene var kommet i jorden, satte han vaktposter rundt åkeren. Vaktene hadde ordre om å holde skuelystne på avstand.

Men de hadde samtidig fått beskjed om å akseptere bestikkelser og snu ryggen til hvis noen stjal.

Den strenge bevoktningen overbeviste forbipasserende om at denne veksten måtte være ytterst verdifull – og de satte alt inn på å få fingrene i den.

Snart var potetene spredt til hele landet, og Ludvig sa imponert:

«Frankrike vil en dag takke Dem for å ha funnet brød til de fattige».

Det gjorde landets innbyggere. Mens revolusjonen feide gjennom landet (1789-99) og kostet blant annet kongens hode, ble Parmentier hyllet for å ha levert «revolusjonens mat».

Hva var potetkrigen?

I 1778 bestemte Preussens kong Fredrik den store seg for å kare til seg det regentløse fyrstedømmet Bayern.

Uheldigvis hadde Østerrikes hersker fått samme idé – og dermed rykket erkefiendene frem mot hverandre i Bøhmen.

Begge hærer var imidlertid dårlig forberedt og manglet forsyninger. Derfor ga soldatene opp å kjempe, for all deres tid gikk med på å lete etter mat – særlig på Bøhmens potetåkere.

Månedene gikk, og høsten 1779 satte de to herskerne punktum for den uavgjorte krigen, som offisielt heter «den bayerske arvefølgekrigen», men best kjennes som «potetkrigen» – et navn Fredrik den store kan være stolt over.

Potetprestene misjonerte for knollen i Norge

Et dagboknotat fra tollskriveren på Tromøya utenfor Arendal fra 1757, er det første kjente dokumentet som nevner poteten.

Det var også her den første systematiske potetdyrkingen ble satt i gang. Seks år senere kom den første læreboken om potetdyrking, skrevet av sogneprest Peder Harboe Hertzberg.

Den jevne nordmann delte europeernes skepsis til den djevelske og underjordiske veksten, derfor hjalp det på knollens anseelse at de såkalte potetprestene talte dens sak.

Innsatsen bar bokstavelig talt frukter – men prestene hadde neppe sett for seg at poteten etter 1816 nærmest skulle bli enerådende som råstoff til spritproduksjon, takket være et smutthull i en ny brennevinslov som la restriksjoner på tilvirking av korn til sprit.

Hvorfor sendte poteten Irlands befolkning på flukt?

Poteten gikk også sin seiersgang i Irland, der 40 prosent av befolkningen på 1800-tallet ikke hadde annet å spise. Fem kilo poteter om dagen kunne brødfø en familie.

Men i 1845 ble landets potetplanter rammet av en sopp som fikk potetene på jordene til å råtne.

Resultatet var landsomfattende hungersnød, som kvekeren William Forster i 1847 ble vitne til: «I en hytte fant jeg to utsultede menn som lå strekk ut på det fuktige gulvet i sine slitte klær, for svake til å bevege seg».

Da katastrofen ebbet ut i 1849, var én million irer døde av sult, og 1,5 millioner utvandret til særlig USA.

Hvordan vant djevelens frukt over fordommer og overtro?

Poteten ble redningen: Europa ble på 1600- og 1700-tallet herjet av krig – og det første soldatene gjorde da de kom til et nytt sted, var å plyndre lokale matlagre.

For en bonde var det en katastrofe, for plyndringen betydde at han ikke hadde mat før neste høst.

Her viste poteten seg å ha en stor fordel fremfor korn: Den kunne ligge skjult under jorden frem til den skulle spises. Som regel hadde ikke soldat- ene tid til å grave opp hele lageret.

Tvang hjalp også: Visjonære regenter som Preussens Fredrik den store hadde erkjent potetens muligheter som kilde til ernæring – problemet var å få befolkningen til å innse dem.

Fredrik delte derfor ut settepoteter til bøndene slik at de kunne komme i gang. Bønder som strittet imot, risikerte å få skåret av både ører og nese.

De beste argumentene: Selv om både karbohydrater og vitaminer var ukjent på 1600-1700-tallet, oppdaget bøndene at poteten er svært næringsrik.

Og sammenlignet med korn ga den et fire ganger så høyt utbytte.

Hvem var glad i gjærede poteter?

På begynnelsen av 1800-tallet gikk spritprodusentene fra korn til de billigere potetene. Prisen på snaps stupte, og det lokket kundene til.

I kongeriket Preussen steg forbruket i årene 1800-1830 fra et par liter ren alkohol per innbygger per år til åtte liter.

«Brennevinspesten» kalte tyskerne alkoholismen som preget arbeiderstrøkene – mange ganger var også arbeidsgiverne skyldige når deler av lønna ble utbetalt i flasker.

I industribyen Wuppertal opplevde den kommunistiske filosofen Friedrich Engels hvordan arbeiderne hver kveld fylte gatene og sjanglet døddrukne fra vertshus til vertshus.

«I sin fullstendig utsiktsløse situasjon var det ikke underlig», skrev han.

Hva er neste skritt mot verdensherredømme?

På 1600-tallet hadde nederlenderne poteten med til Kina, der den lenge ble betraktet som fattigmannskost.

Og selv om den for eksempel holdt befolkningen i live under formann Maos feilslåtte politiske eksperimenter, ble den foraktet fordi den minnet om en vond tid med hungersnød.

Først nå som den kinesiske befolkningen har rundet én milliard, settes poteten pris på. Den krever mindre vann enn ris – og metter flere.

Kina har derfor satt av 50 000 km2 til dyrkingen, og det gjør landet til verdens største potetprodusent.

Hvor gammel er chipsen?

Allerede i 1817 beskrev en engelsk kokebok hvordan poteter kan skjæres i skiver og stekes i fett.

Men ifølge en seiglivet legende oppsto chips da en sint amerikansk kokk kokte potet- skiver helt sprø.

Kokken George Crum arbeidet i en restaurant ved innsjøen Saratoga nord for New York. 24. august 1853 hadde han en kresen gjest som stadig sendte pommes fritesen tilbake til kjøkkenet med beskjed om at de var for store.

Demonstrativt skar Crum potetene i tynne skiver og slengte dem i frityrgryta til de var knasende sprø.

Resultatet begeistret gjesten til de grader.

Om det var George Crum, hans søster Catherine Wicks, restaurantens eier, Cary Moon, eller noen andre som laget den første potetchipsen, diskuteres fortsatt, akkurat som at det aldri vil bli bevist at den irriterende gjesten var

millionæren Cornelius Vanderbilt. Men amerikanerne hadde fått en ny snack, og den tok snart verden med storm.

I dag utgjør bearbeidede varer som chips og pommes frites 75 prosent av det samlede potetmarkedet.

Hvor gammel pommes fritesen er, kan ingen si sikkert i dag.

Har poteter blitt brukt som våpen i krig?

23. mai 1950 observerte den østtyske bonden Max Tröger to fremmede fly over jordene sine nær den østtyske byen Chemnitz.

Dagen etter krydde det av coloradobiller som gomlet seg gjennom potetplantene. Og de neste dagene tikket det inn flere meldinger om mystiske flygninger over DDR, fulgt av voldsomme insektangrep.

Kommunistpartiet i landet var ikke i tvil om hva som foregikk:

«De amerikanske imperialistene» (USA) slapp biller over DDR som et biologisk angrep på landets matvareforsyning, der nettopp poteten var selve hjørnesteinen.

Coloradobillen ble i østtysk propaganda raskt omdøpt til Amikäfer (yankee- billen) – og utpekt som skurk.

«Yankee-billene skal ødelegge avlingene våre. De truer dermed også ditt livsgrunnlag!» het det på plakatene.

Ideen til billeangrep stammet muligens fra tyskerne selv. I 1943 avlet nazistene coloradobiller som skulle slippes over Storbritannia for å utløse hungersnød. Ideen endte med å bli forkastet.

Kan jordepler vokse på Mars?

Ikke ennå, men i 1995 ble poteten den første grønnsaken som ble dyrket i rommet. Og det lå et alvor bak forsøket.

Når NASA på et tidspunkt sender astronauter til Mars, er poteten med i lasten.

Planen er at astronautene under den tre år lange reisen til Mars og på returen skal dyrke maten selv, og poteten er en god kandidat for den krever lite plass.

Også når det skal etableres baser på mars, blir poteten hovednytteveksten.

Tross all teknologi avhenger menneskehetens fremtid i rommet av den nøysomme rotfrukten.