Guildhall Art Gallery (City of London)/Imageselect

Spis som en romer

Romerne spiste bl.a. strutsetunger, så det var med en viss beven at HISTORIE ba en dyktig kokk tilberede åtte retter fra antikken.

© Andreas Mikkel Photography

Janix, Mariania og Torstenius prøvesmaker antikken

Hver rett har fått karakter etter denne skalaen:

🌟 Ved Jupiter! Dette smakte grusomt.

🌟🌟 Bør kun serveres til slaver og barbarer!

🌟🌟🌟 Ikke så ille faktisk.

🌟🌟🌟🌟 Smaker deilig, tommelen opp.

🌟🌟🌟🌟🌟 Nydelig, retten er en keiser verdig.

Gulrøtter i fiskesaus

Antikken var full av sunne forretter

Romerne hadde stort utvalg av gustatio, forretter, som ville ha falt i smak hos de fleste i dag også.

Men om gulrøtter stekt i en blanding av fiskesaus og vin hører til i den kategorien er smaks-triumviratet meget skeptisk til.

Vi nippet forsiktig til retten.

© Andreas Mikkel Photography

Gulrøtter i fiskesaus

Rike romere inviterte fornemme gjester på cena – et måltid som kunne begynne så tidlig som kl. 14, besto av tallrike retter og varte til langt utpå kvelden.
© Andreas Mikkel Photography

Smaks-triumviratets dom

🌟🌟🌟🌟

PLUSS: Overraskende gode rotfrukter. Deilig sprø, smaker ikke fisk, men har en lekker umami-smak (kjøttaktig) og er passe salt.

MINUS: Retten har en bismak av eddik og er litt for oljete.

Lag din egen fiskesaus på 30 minutter

Siden Romerrikets fall i 476 har det vært vanskelig å oppdrive ekte romersk oenogarum, men du kan lage sausen selv på en halvtime: Kjøp en flaske liquamen (fiskeekstrakt) i en helsekostbutikk eller på nettet.

Ta 1 ss i en liten gryte og tilsett 3 ss hvitvin.

Tilsett så 2 ts olivenolje og litt tørket løpstikke, og la væsken koke inn.

Ta det av platen når det har kokt inn til ca. halve mengden.

Et godt råd: Stikk aldri nesen ned i en åpen liquamen-flaske! Lukten minner om råtten fisk blandet med altfor gammel ost.

Shutterstock
Romerne var så glade i fiskesaus at de til og med drakk den – blandet med honning og vann.

Kålsalat til en våt aften

Kål gjør menn i stand til å tåle alkohol

Denne salaten kjenner vi fra den romerske senatoren og historikeren Cato den eldre (234-149 f.Kr.).

Han lovpriste kålen for å gjøre en mann i stand til å tåle mer alkohol før han blir full.

Oppskriften er ikke romersk, men stammer fra Hellas, som romerne beundret og lærte av i flere hundre år.

© Andreas Mikkel Photography

Kålsalat til en våt aften

© Andreas Mikkel Photography

Smaks-triumviratets dom

🌟🌟🌟🌟🌟

PLUSS: Vår absolutte favoritt. Sprø og med en deilig sødme og friskhet. Selv koriander-hatere vil elske denne.

MINUS: Har en litt spesiell lukt.

Fritert squash

Romerne elsket squash

I en samlebrønn under et av Pompeiis lava-begravde toaletter har arkeologene funnet et stort antall ufordøyde frø fra squash.

De beviser romernes forkjærlighet for courgette/squash.

Historikerne kjenner oppskriften nedenfor fra en av antikkens største gourmeter, levemannen Marcus Gavius Apicius.

© Andreas Mikkel Photography

Fritert squash

Den romerske overklassen avskydde stanken av hvitløk. Bare slaver og soldater spiste retter med hvitløk da planten ble oppfattet å gjøre dem sterkere.
© Andreas Mikkel Photography

Smaks-triumviratets dom

🌟🌟🌟🌟

PLUSS: Tenk at løk og spisskummen kan smake vår. Deilig smak av frisk squash.

MINUS: Squashen er litt vassen, og retten smaker ikke så veldig mye.

Romerske kjøttboller av musling

Kjøttboller het esicia i keiserens Roma

I kokeboken fra rundt Kristi fødsel kaller den matglade romeren Marcus Gavius Apicius kjøttbollene av musling for esicia.

Han anbefalte også andre typer esicia laget av kjøttdeig, men skulle det være ekstra fint måtte kokken lete etter “muslinger uten skjegg”.

© Andreas Mikkel Photography

Romerske kjøttboller av musling

© Andreas Mikkel Photography

Smaks-triumviratets dom

🌟🌟🌟

PLUSS: Fiskekakeaktig konsistens, kjøttkakene har en deilig, søtlig og svampaktig smak.

MINUS: Delte meninger om smaken, så karakteren er et gjennomsnitt.

Sardiner i fiskesaus

Sammenkokte retter var hverdagsmat

Romerne tilberedte ofte retter i små ildfaste former.

Dis­se såkalte patina var hverdagsmat for både rike og fattige.

Alt fra hjernemassen fra di­ver­se dyr til nøtter ble servert som patina.

HISTORIEs smaks-triumvirat var svært skeptiske til sardinene på forhånd – med rette, skulle det vise seg.

Den eldste oppskriften på romersk brød finnes i Cato den eldres “De agri cultura” (Om landbruk) fra ca. 160 f.Kr.
© Andreas Mikkel Photography

Sardiner i fiskesaus

© Andreas Mikkel Photography

Smaks-triumviratets dom

🌟

PLUSS: Det verste er overstått. Liker du denne retten, kan du rolig hive deg over all romersk mat!

MINUS: En rystende opplevelse av gjennomtrengende fiskesmak og altfor mye salt.

Rådyr i glovarm saus

Selv smågnagere sto på menyen

Romerne spiste all slags kjøtt, f.eks. nevner Petronius’ verk “Satyricon” fra ca. år 60 at en rett besto av “syvsovere (en liten gnager, red.) smakt til med honning og valmuefrø”.

Men når det var fest foretrakk Romas overklasse vilt.

Rådyr var det lettest tilgjengelige for HISTORIEs prøvesmaking.

Romerne drakk vin til festmat. De gikk lidenskapelig opp i dyrkingen av druer og fremstillingen av fine årgangsviner.
© Andreas Mikkel Photography

Rådyr i glovarm saus

Romerne elsket ekstravagante retter. I Petronius’ historie Satyricon (ca. år 60) åpnet verten en stekt gris med kniven sin “og fugler fløy ut av dens mage”.
© Andreas Mikkel Photography

Smaks-triumviratets dom

🌟🌟

PLUSS: Deilig mørt kjøtt, pikant peppersmak, søtt og sterkt på samme tid.

MINUS: De er rare, de romerne. Hvorfor skal rådyr smake og lukte fiskesaus? Det trekker ned!

Grov vegetarisk tisana

Legionærgryte ble spist av høy og lav

Hverdagsmaten var helt fri for kjøtt, men rik på grønnsaker.

Luksusutgaven av den grøtaktige retten tisana var fylt med sunne grønnsaker mens legionærer på felttog i utkanten av Romerriket vanligvis måtte klare seg uten friske råvarer.

© Andreas Mikkel Photography

Grov vegetarisk tisana

Romerne lå på sofaer og spiste med fingrene. De tok trolig de feteste matbitene med et stykke brød.
© Andreas Mikkel Photography

Smaks-triumviratets dom

🌟🌟

PLUSS: Litt som indisk dhal, smaker ikke direkte dårlig, men heller ikke godt.

MINUS: Kleber seg til ganen, og nå er vi snart lei av fiskesaus. Hvis vi var legionærer, ville vi begå mytteri. Med baconterninger i stedet for fiskesaus kunne retten kanskje gå an.

Libum ad libitum

Den romerske konditoren hadde ikke sukker

Romerne spiste vanligvis frukt til dessert, men selv om de ikke hadde sukker kunne søte kaker også finne veien til matbordet.

Kaken libum var en enkel og landlig dessert som den tradisjonsbundne historikeren og statsmannen Cato varmt anbefalte.

© Andreas Mikkel Photography

Libum ad libitum

Verken romerske rikfolk eller deres koner holdt til på kjøkkenet. Maten ble tilberedt av slaver, og de dyktigste slavekokkene ble omsatt til høye priser.
© Andreas Mikkel Photography

Smaks-triumviratets dom

🌟🌟🌟

PLUSS: Med honning eller sirup begynner kaken å få sødme nok til å kunne kalles en dessert.

MINUS: Kaken i seg selv smaker ikke mye – den er nærmest et brød. Selv med honning eller sirup ligger den i den nedre delen av sødmeskalaen.

Journalisten Anne Knudsen har skrevet “Latinsk kogebog” sammen med to eksperter på Romerrikets historie.

© Birgitte Carol Heiberg/Jysk Fynske Medier/Ritzau Scanpix & Gads Forlag

400 romerske oppskrifter har overlevd til i dag

Cato, Plinius og flere andre romerske be­rømt­he­ter skrev ned oppskrifter slik at historikerne i dag kjenner til et vell av retter fra antikken. Vi spurte en av forfatterne av “Latinsk kogebog”, antropologen og journalisten Anne Knudsen, om forskningen på finere romersk matlaging.

HISTORIE: Hvordan har det vært mulig å samle så mange romerske opp­skrif­ter?

Anne Knudsen: “Allerede i antikken ga Cato, Plinius den eldre og andre ut flere kokebøker som dessverre er gått tapt. Men på 12-13- og 1400-tallet, da antikken fikk en renessanse, eksisterte de fortsatt og kunne skrives av. Disse avskriftene finnes i dag i biblioteker rundt om i Europa, så vi hadde adgang til ca. 400 oppskrifter, deriblant de ca. 50 som ble tatt med i boken.”

Mange retter kjenner forskerne bare ingrediensene til. Hva gjorde dere da?
“Vi vet mye om hvordan de spiste – f.eks. at de ikke brukte gaffel. Kjøtt ble derfor skåret opp i små stykker og ofte put­tet i saus, så der kunne vi tenke i retning gryteretter. Og så lente vi oss på britiske og franske kokebøker med deres forslag til hvordan ro­mer­ne tilberedte den ene eller den andre matretten. Generelt kan man si at vi i vår utgave bruker færre ingredienser enn f.eks. den britiske.”

Hva er det rareste romerne spiste?
“En av antikkens store ko­ke­bok­-for­fat­te­re, Marcus Gavius Apicius, fikk allerede i sin samtid høre at han laget merkelige retter med ingredienser som f.eks. strutse­tun­ge. Romerne så også på grisejur som en delikatesse – og all finhakket mat, fordi det var tidkrevende og beviste at verten hadde råd til mange kjøkkenslaver. I ‘Latinsk kogebog’ har vi valgt retter som kan lages av råvarer som finnes i dag”.