Svindlere jukset med maten

Hvor: Europa
Når: Middelalderen

Kjøpmann Jobst Findeker ble i 1444 ført ut på torget i Nürnberg og brent levende. Forbrytelsen hans var forfalskning av safran.

Juks med nettopp safran har vært et av de vanligste svindelnumrene i fødevarehistorien. Årsaken til dette er at safran til alle tider har vært et ekstremt kostbart krydder.

Produksjonen er utrolig tids- og arbeids-krevende – for å produsere en enkelt kilo tørket safran må det plukkes og renses et sted mellom 100.000 og 150.000 eksemplarer av den spesielle safrankrokusen.

Siden prisen på safran alltid har vært høy, har mange forhandlere blitt fristet til å erstatte den ekte varen med billigere alternativer.

En vanlig løsning var å blande inn tørket og finhakket ringblomst eller å dyppe ekte safran i honning for å øke vekten og lure kjøperen med en søtere smak.

Safran-juks er vanlig også i våre dager, men etterspørselen etter krydderet er lavere enn før.­

Hvor: Storbritannia
Når: 1757

Etter en dårlig hvetehøst i 1756 ble det mangel på brød av god kvalitet i England. Parlamentet besluttet derfor at det skulle lages et spesielt nødbrød med store mengder kli i deigen.

Nødbrødet var imidlertid upopulært fordi de lavere sosiale klasser ville ha hvitt brød – akkurat som overklassen. Og ordentlig hvitt brød krevde den beste formen for hvetemel.

For å tilby det brødet som folket etterspurte, tydde mange bakere til et gammelt knep. De begynte å blande inn aluminiumsulfatet alun, som ble brukt til bleking og garving, i deigen når de bakte brødene.

Alunbehandlet brød ble nemlig hvitt og fint og så ut som ekte vare. Men smaken var ikke den samme, og etter hvert som bakerne blandet i mer og mer for å kunne produsere større mengder hvitt brød, klaget kundene.

Mange fikk også mageproblemer, og det gikk rykter om at barn og eldre som hadde spist det falske brødet senere døde under store smerter.

Høsten 1757 ble det utgitt en bok som hevdet at noen bakere hadde gått så langt som til å blande knuste menneskeknokler i deigen.

Ryktet førte til mye hysteri i britisk presse. En av historiens største matskandaler var et faktum, og som i flere senere saker ble rykter og fakta blandet sammen.

Påstanden om de knuste menneskeknoklene viste seg å være fri fantasi, men de britiske bakerne led under et dårlig rykte i mange år fremover.

Alun i brød ble forbudt, men praksisen fortsatte likevel i mange år.

Hvor: USA
Når: 1858

Allerede på midten av 1800-tallet hadde kumelk blitt lansert i USA som den perfekte føde for spedbarn.

Melken ble sett på som sunn og næringsrik, og folk mente den var en garanti for at barna vokste seg store og sterke.

I virkeligheten kunne melken som ble solgt i landets storbyer ofte være helsefarlig. Sannheten kom frem under "the swill milk scandal" som fant sted i New York i 1858.

Her ble det avslørt at det meste av melken som byens innbyggere hadde kunnet kjøpe i mange år ikke kom fra et sunt landbruk i det hele tatt.

Melken kom i stedet fra kuer som var låst inne i mørke lagerrom nær byens bryggerier.

Kyrne ble foret med såkalt swill – et restprodukt fra bryggeriene – og det var praktisk talt ingen næring i melken de ga.

Eierne av kyrne jukset også ved først å spe ut melken med vann for deretter å tilsette mel som gjorde den tykk. De tilsatte også gulrotjuice samt et gult fargestoff for å narre forbrukernes smaks- og synssans.

Melk ble utpekt som årsaken til den utbredte underernæringen hos barna i New York.

I samtiden ble det anslått at 8000 barn døde hvert år pga. dårlig melk, men tallet er trolig overdrevet.

Hvor: USA
Når: 1906

I 1906 ga den amerikanske forfatteren Upton Sinclair ut boka The Jungle.

I boka fortalte Sinclair hvordan matproduksjonen foregikk i de amerikanske slakteriene. Spesielt gjorde han et nummer ut av å fortelle hva slakteriarbeiderne blandet opp kjøttet med.

Skildringen av pølseproduksjonen var særdeles lite appetitt-vekkende, da det viste seg at pølsene kunne inneholde stort sett hva som helst. I mange tilfeller brukte slakterne kjøtt som allerede hadde begynt å råtne.

Etter å ha tilsatt fargestoffer og konserverende tilsetningsstoffer, puttet slakterne det råtnende kjøttet i pølseskinn.

Sinclair berettet også at skitt og sagflis ofte ble blandet inn i pølsefyllet – og i noen tilfeller sågar rottekjøtt og rotteavføring.

Dette førte til enorm skandale i USA, og allerede samme år brukte president Theodore Roosevelt oppstanden rundt Sinclairs bok til å gjennomføre nye lover for å rydde opp i den ulekre fødevareindustrien.

Upton Sinclair vurderte imidlertid presidentens nye lover som tannløse og mente at svindelen ville fortsette.

Forfatteren fikk rett. Nye skandaler fulgte i kjølvannet av de nye lovene, og først etter en rekke senere innstramminger i lovgivningen fikk amerikanske politikere has på problemet.