Giftige stoffer forbedret smaken
Hvor: Romerriket
Når: Antikken
I sin encyklopedi Naturalis historia skrev den romerske forfatteren Plinius den eldre (23-79 e.Kr.): "Så mye gift har blitt brukt for å tvinge vinen til å passe vår smak, og likevel er vi forundret over at det ikke er bra for oss”.
De giftige metodene som Plinius nevner var mangfoldige. Produsenten kunne f.eks. tilsette jord, gips eller marmorstøv for å forbedre vinens konsistens og gi den en mer markant smak.
Andre ganger ble honning og harpiks tilsatt for å gi den rette sødmen.
Mange romere trodde at disse tilsetningsstoffene var krydder som ganske enkelt gjorde vinen bedre.
I noen tilfeller var det imidlertid snakk om direkte svindel: Enkelte skruppelløse produsenter spedde for eksempel ut vinen med sjøvann i et forsøk på å salte vinen slik at den holdt lenger.
Resultatet var at vinen smakte ekstremt dårlig – og de som drakk en havsaltet vin fikk ofte også dårlig mage.
Den verste forurensningen av antikkens viner kom imidlertid fra et produkt som ingen visste var farlig – bly. Plinius skrev at bly var ufarlig, og han anbefalte å blande litt i vinfat for å øke vinens holdbarhet.
Romerne mente dessuten at bly hadde en utsøkt smak – en avbalansert sødme som forbedret en hvilken som helst halvdårlig vin.
I dag vet vi at bly er en gift som akkumuleres i kroppen og kan føre til sterilitet, alvorlige sykdommer og i verste fall døden.
Karameller med arsenikk
Hvor: Storbritannia
Når: 1858
Det var ingen hemmelighet at kaker og godterier som ble solgt på britiske markeder på 1800-tallet ofte var av dårlig kvalitet.
Spesielt ett produkt var farlig å konsumere: de fargede karamellene som var spesielt fristende for de godterisultne barna i øyriket.
Godteriet inneholdt ofte langt mindre sukker enn påstått, da ekte sukker var et dyrt produkt på den tiden. I stedet spedde produsentene godteriet ut med erstatninger som f.eks. gips eller knust kalkstein.
Det ble lagt fram en rekke lovforslag som skulle forhindre svindelen, men det britiske parlamentet var ikke særlig begeistret for å vedta lover som kunne forstyrre det frie markedet.
Men i 1858 rammet "karamellforgiftningen i Bradford", og politikerne kunne ikke lenger unngå å handle.
Miseren startet med at godteriselgeren William Hardaker, som hadde en bod i Bradford, kjøpte karameller fra produsenten Joseph Neal.
Som så mange andre hadde Neal erstattet noe av sukkeret i godteriet med gips, som han kjøpte hos en apoteker. Men i stedet for gips fikk han utlevert en pose med arsenikk.
Karamellene smakte dårlig og så rare ut, men det hindret ikke Hardaker i å selge dem på markedet i Bradford.
Over 200 personer ble syke av arsenikkforgiftning, og minst 20 av dem døde.
Skandalen tvang fram en strengere regulering av apotekene og av hvilke tilsetningsstoffer som kunne brukes i matproduksjonen.
Kjemikalier drepte kinesiske barn
Hvor: Kina
Når: 2008
Mens Storbritannia og USA opplevde sine største matskandaler på 1800-tallet, har Kina i nyere tid overtatt plassen som matsvindlernes favorittland.
I dagens Kina ligger alt til rette for matsvindel – de siste tiårenes folkeforflytninger har ført til enorme samfunnsendringer.
Store mengder mat må importeres til landets ekspanderende storbyer, og kontrollen av matvarene er mangelfull.
Omveltningen har ført til utallige skandaler. I ett tilfelle ble det for eksempel avslørt at en produsent hadde samlet inn fett fra storbyens avløp og senere solgt det videre til forbrukerne som spiselig fett.
Mest beryktet er imidlertid den enorme melkesvindelen som ble avslørt i 2008.
Flere produsenter av melk, melkepulver og morsmelkerstatninger hadde blandet det nitrogenholdige kjemikaliet melamin inn i produktene sine for å få det til å se ut som om melken hadde et spesielt høyt proteininnhold.
Hundretusenvis av barn antas å ha drukket de forgiftede produktene. Minst seks barn har dødd – sannsynligvis mange flere.
Skandalen rystet myndighetene og ble et tydelig bevis på at regjeringen langt fra kan garantere at all mat som selges i landet er trygg.
Stikkprøver i 2003 tydet på at så mye som en femtedel av alle matvarer som ble solgt i Kina ikke oppfylte offisielle helsekrav.