2.800 f.Kr.
Legenden forteller at noen blader drysset ned i den kinesiske keiser Shen Nungs gryte. En liftlig duft bredte seg, og keiseren hadde funnet te.
1657
Nederlandske kjøpmenn bringer teen til London. Her blir den solgt som potensmiddel – og blir veldig populær.
1717
Thomas Twining åpner sitt første tehus i London, og snart blir te mer populært enn både kaffe og øl på De britiske øyer.
1773
I protest mot de britiske koloniherrene kaster nybyggere i Amerika 342 kasser te i Bostons havn. Aksjonen blir begynnelsen på USAs løsrivelse.
1777
Den prøyssiske kong Fredrik den store forbyr sine innbyggere å drikke te – han kaller den "dragegift fra Kina”. I virkeligheten prøver han å beskytte landets bryggerier.
1830
Jarl Charles Grey blir britisk statsminister. Ved selskaper byr han gjestene på en te som hans tehandler har blandet. Teen får navnet Earl Grey.
1841
En ettermiddag ber hertuginnen av Bedford om litt brød og kake til teen. Klokken er ca. 17 da stuepiken serverer det lette måltidet – historiens første five o'clock tea.
1848
Botanikeren Robert Fortune blir sendt til Kina på et hemmelig oppdrag. Han skal avsløre teens hemmeligheter, så britene kan anlegge sine egne teplantasjer i India. Oppdraget lykkes over all forventning.
1888
Kjøpmannen Thomas Lipton begynner å selge te i fargerike bokser. Han blir verdens største tehandler.
1903
Tehandler Thomas Sullivan putter vareprøvene sine i små silkeposer. Kundene misforstår og legger posen i kokende vann. Teposen er oppfunnet – ved en feil..
2012
Innbyggerne i De forente arabiske emirater, Marokko og Irland drikker mest te, mens Storbritannia er nr. 7. Norge ligger på 85. plass med rundt 100 kopper i året per innbygger.
Les hele historien om hvordan britene ble et land av tedrikkere – ca. 900 kopper i året til hver – i HISTORIE nr. 3/2013, som kommer 28. januar.