Benozzo Gozzoli /Wikipedia
Medici Firenze

Adelige ble hogd ned på kirkegulvet

Medici-familien var de reelle herskerne i det rike Firenze. I 1478 ble maktkampen så innbitt at to Medici-brødre ble stukket ned i domkirken. Straffen lot ikke vente på seg. Bakmennene ble kastet ut av byens vinduer med tau rundt halsen.

Søndag 26. april 1478 var det, tradisjonen tro, gudstjeneste i den vakre domkirken i Firenze. Presten hadde nettopp hevet alterbrødet og velsignet det. Menigheten slo andektig blikket ned og foldet hendene i bønn. I samme øyeblikk kom fire menn styrtende opp med hevede sverd og angrep de to adelige brødrene Giuliano og Lorenzo Medici.Giuliano Medici ble hogd ned og stukket ikke mindre enn 19 ganger før han ble etterlatt døende i en blodpøl på kirkegulvet. Hardt såret rakk Lorenzo Medici å flykte inn i sakristiet, der en venn låste døren bak ham. Denne flukten reddet livet hans.
I og utenfor kirken utløste attentatet både skråling og voldsomme tumulter. Mennene grep våpnene og ropte til hverandre at de ansvarlige for attentatet kom fra
Pazzi-familien. Samtidig forsøkte tilhengere av Pazzi
familien å storme Medici
familiens rike palasser, mens de ropte “frihet” så det ljomet i gatene. Kampropet var myntet på at Medici-familien i generasjoner hadde regjert bystaten fra kulissene, til tross for at Firenze var en republikk der regjeringsmakten skulle gå på omgang mellom de mektigste familiene. Pazzi-familien hadde denne gangen gjort regning uten vert: Angrepet deres ble møtt av opphissede folkemengder som støttet Mediciene, og de boblet over av raseri etter angrepet på slektens ledere i domkirken. Familien var populær på grunn av rikdommen de tilførte byen. Nå ble det satt i gang en nådeløs jakt på attentatmennene fra Pazzi-familien og deres tilhengere. Etter hvert som drapsmennene ble tatt til fange, ble de dømt til døden. Uten rettergang. Jacopo de Pazzi, en av komplott-
makerne, ble kastet levende ut av et vindu i palasset. Den opphissede folkemengden hev seg over mannen også etter at han var død, og slepte det nakne liket gjennom gatene til elva. Andre kuppmakere ble hengt fra vinduene i Medicipalasset. Blant de hengte var erkebiskop
Francesco Salviati – en av
hovedmennene bak komplottet. Han ble hengt iført
full embetsdrakt. Først to dager etter attentatet i domkirken var urolighetene over. Mer enn 20 medlemmer av Pazzi-familien var da døde. Bystyret fratok dessuten slekten alle eiendommene, og familienavnet ble slettet fra byens annaler.

Opptakten til de blodige begivenhetene i Firenzes dom-kirke hadde pågått i flere århundrer. Selve byggingen av Basilica di Santa Maria del
Fiore, som domkirken offisielt heter, ble påbegynt så tidlig som i 1296. Firenze var allerede den gangen en by i kraftig vekst med rikdom fra handel, klesproduksjon og gruvedrift. Byens borgere ville derfor ha en katedral som kunne overgå kirkene i de
rivaliserende byene Pisa og Siena. Byggingen kom imidlertid til å trekke ut på grunn av pengemangel og pesten. Først i 1436 sto domkirken ferdig. Da var den både større og dyrere utsmykket enn noen annen kirke i Italia. Med plass til 30 000 mennesker var den verdens nest største kirke, bare overgått av Hagia Sofia i Konstantinopel. Særlig kuppelen ble et mesterverk. Den åttekantede kuppelen ble oppført fra 1420. Den løfter seg 111 meter i været og er den første i verden som er bygget uten støttende stillas. Det var mulig fordi arkitekten Brunelleschi oppfant et selvbærende mursteinsmønster som tålte den flere tonn tunge vekten.
Mens byggingen av domkirken sto på, hadde Firenze fått stadig større makt. Byen hadde underlagt seg nabobyer og var blitt maktsentrum i Toscana. Firenze hadde blitt så sterk at byen kunne blande seg i kirkens anliggender – noe pave Sixtus 4., som ble valgt som pave året før attentatet i domkirken, var svært utilfreds med. Han prøvde å begrense bystatens makt ved å kjøpe et grevskap på grensen mellom sine og Firenzes landområder. Paven finansierte kjøpet med et lån fra Pazzi-familien, som også administrerte inntektene hans. Medici-familien var derimot ikke særlig begeistret for denne forretningsforbindelsen, og som mottrekk fikk familien fjernet byens erkebiskop Salviati fra posten, en personlig fornærmelse paven ikke kunne sitte stille og se på. Med ordene: “Jeg støtter det – så lenge ingen blir drept,” godkjente han derfor attentatet mot Medici-brødrene i den vakre domkirken.