Det var en fredag, den 19. september 1783.
Været så fint ut, og adelsfolket hadde allerede begynt å samle seg. Dette ville de ikke gå glipp av: En gjenstand større enn noen fugl skulle stige til himmels i dag.
Man hadde aldri sett noe lignende. Kongen og dronningen kom også ut for å overvære hendelsen foran slottet i Versailles.
Ludvig 16. og hans Marie Antoinette fulgte ballongbyggerne, brødrene Montgolfier, med øynene, mens de fikk plassert de tre passasjerene – en sau, en hane og en and – i kurven og tent en osende flamme under åpningen på ballongen.
Takket være et bål av ulldotter, hestepærer og annet lite brennbart materiale, steg det snart opp tykk, svart røyk.
Montgolfier-brødrene mente nemlig at det var røyken, snarere enn varm luft, som fikk ballongen til å stige.
Enten det nå var det ene eller det andre, så virket det. Til jubelen fra publikum lettet silkekonstruksjonen med verdenshistoriens første flyvende passasjerer om bord.
De steg ca. 500 meter opp i luften og kom pent og rolig ned igjen etter en tur på tre kilometer.
Dyrene ble nøye undersøkt etter landingen. Det var særlig hanen som virket forkommen, og brødrene lurte på om den tynne luften i de høye luftlagene hadde blitt for mye for kreket.
Men etter nærmere undersøkelser konkluderte brødrene med at hanen sannsynligvis var omtåket fordi sauen enten hadde tråkket på den eller simpelthen satt seg på den i gondolen.
Turen var vellykket, selv om kongen beklaget seg over at det var en røykfylt affære. Dyrene hadde overlevd, og derfor gikk brødrene med på å la mennesker prøve å fly til skyene i en ballong.
Versailles-slottet utstrålte prakt
Den septemberfredagen var slottet i Versailles allerede 160 år gammelt – og godt vant til å huse prektige begivenheter.
Slottet ble første bygget som et lite jaktslott til Ludvig 13. i 1623. Han ble etterfulgt av solkongen Ludvig 14., som la store planer for det vesle jaktslottet utenfor Paris.
I Louvre midt i byen var det ikke plass til det enorme hoffet hans, så Ludvig bestemte seg for å utvide Versailles, slik at det opprinnelige jaktslottet ble midtpartiet av det slottet som ligger der i dag.
Malerier, møbler, bøker og fint porselen til sitt nye slott hentet kongen bl.a. fra finansministerens slott Vaux-le-Vicomte.
Finansminister Fouquet var en rik mann – så rik at en annen av kongens folk med hell påsto at Fouquet var en svindler som snøt kongen for rettmessige inntekter.
Kongen valgte å tro på anklagene etter først å ha besøkt Fouquets vakre slott. Finansministeren ble kastet i fengsel, og kort etter ble hjemmet hans tømt.
Sammen med oppgravde busker og appelsintrær fra parken, ble inventaret fraktet til Versailles. Her var kongen i gang med å anlegge en park som ingen hadde sett maken til.
Selv om det var dårlig med vann i området fikk Ludvig anlagt flere store fontener. Frem til vannforsyningen var kommet i orden, ble fontenene bare satt på når kongen nærmet seg.