Med et areal på bare 6,5 km2 gjør ikke Gibraltar stort av seg på kartet.
Odden utenfor sørkysten av Spania består dessuten av en massiv sandsteinsklippe som gjør det umulig å dyrke jorden, og ferdsel er besværlig.
Men klippen ligger ved det stredet som skiller Afrika fra Europa, og det har gjennom historien gjort Gibraltar særdeles ettertraktet.
Den som har Gibraltar, kontrollerer nemlig passasjen mellom Atlanterhavet og Middelhavet – en uvurderlig strategisk fordel for enhver europeisk stat med stormaktsambisjoner.
For oldtidens grekere utgjorde klippen og fjellet Jabel Musa på den andre siden av stredet til sammen Herakles’ søyler.
Den kjempesterke sagnhelten skapte søylene ved å presse de to klippene fra hverandre. Det sier iallfall sagnet.
I 711 skrev området seg inn i historien. Da brukte den muslimske hærføreren Tariq ibn Ziyad klippen som springbrett til å innta Spania.
Hærføreren ga navn til området, som deretter ble kalt Jabal Tariq, Tariqs berg, en betegnelse som senere ble forvansket til Gibraltar.
Undertallig styrke holdt stand
Spanjolene tok tilbake Gibraltar i 1462 og var Europas mektigste nasjon de neste århundrene.
Men landet fikk snart konkurranse fra det framvoksende Storbritannia.
I 1704 utnyttet britene den kaotiske situasjonen under den såkalte spanske arvefølgekrigen og inntok klippen med sin sterke flåte.
Erobringen ble stadfestet av en fredstraktat underskrevet i den nederlandske byen Utrecht i 1713.
Traktaten fastslo at britene “til evig tid skulle besitte og benytte byen, slottet og befestningene uten noe som helst unntak eller forhindringer”.
Dokumentet hindret ikke Spania i å prøve å gjenerobre den ettertraktede klippen. I 1779 beleiret landet Gibraltar.
Med sine 40.000 mann og 246 kanoner var de spanske styrkene britenes 5500 mann og 96 kanoner store hær langt overlegen.
Men forsvarerne holdt stand. For å knekke britene innledet spanjolene et kraftig bombardement fra sjøsiden i 1782.
Gibraltar har i dag rundt 34.000 innbyggere.
Britene ga svar på tiltale: Under beleiringen hadde de gravd et nettverk av tunneler i klippen slik at de kunne få kanoner frem til stillinger i høyden.
Nå skjøt britene på fiendens skip fra en høyde der de spanske kanonene ikke kunne nå dem, og mange av de spanske skipene gikk opp i flammer – på tross av at sjøfolkene hadde fylt skipsskrogene med våt sand og kork for å unngå brann.
Spanjolene oppga beleiringen året etter, og Gibraltar ble værende britisk.
Franco ville ha Gibraltar
Tunnelene ble løpende utvidet, slik at anlegget i 1940-årene var stort nok til å romme Gibraltars 16.000 mann store garnison.
Her hadde general Eisenhower sitt hovedkvarter da han ledet de alliertes invasjon i Afrika i 1942.
I årene etter 2. verdenskrig rev mange britiske kolonier seg løs fra moderlandet. Spanias diktator, Francisco Franco, håpet at Gibraltar ville følge eksempelet og bli spansk.
Han tok feil. Under en folkeavstemming i 1967 stemte 12.138 for og 44 imot at området fortsatt skulle være britisk. Tiden som strategisk støttepunkt er likevel forbi.
Gibraltar lever i dag mest av bankvesen og turisme. Hvert år kommer det 10 mill. gjester.