Billy the Kid falt i bakhold

I juli 1881 fikk sheriff Pat Garrett nyss om Billy the Kids skjulested. Vestens mest ettersøkte morder gjemte seg i det nedlagte Fort Sumner i New Mexico. Snart fløt blodet i den gamle festningen.

Wikipedia

Det led mot kveld da mannen med tilnavnet Billy the Kid kom tilbake til den forlatte festningen Fort Sumner. Jakten hadde vært god denne dagen, 14. juli 1881, og Billy the Kid så frem til å fortelle vennen Pete Maxwell om det gode jaktbyttet. Det var ikke så mye annet å ta seg til for den 21 år gamle drapsmannen der han lå i dekning hos vennen. Tre måneder tidligere, på flukt fra en dødsdom, hadde Billy the Kid drept to visesheriffer i Lincoln i New Mexico. Dommen hadde han fått fordi han tre år før hadde drept både sheriffen og vise-sheriffen i Lincoln.
Billy the Kid var Vestens mest ettersøkte mann, men likevel rolig. Pete Maxwell – som eide fortet der de gjemte seg – var en av delstatens mest innflytelsesrike menn. Han skulle nok sørge for at folk i området ikke sladret.
Utenfor fortet flådde Billy the Kid rutinert byttet – noen kaniner og to prærieulver – og gikk så inn, med jaktkniven i hånden. Da han kom inn på det mørke kjøkkenet, fikk han øye to skikkelser. «Quién es?» «Hvem er det?» utbrøt han, forskrekket over å møte andre enn Maxwell. Pat Garrett gjenkjente stemmen, han hadde nemlig arrestert Billy tidligere. Garrett hevet revolveren. To skudd smalt mot skikkelsen i den svakt opplyste døråpningen. Det første skuddet traff Billy the Kid få centimeter over hjertet, knuste flere ribbein og punkterte den ene lungen. Det andre skuddet splintret dørkarmen.
Mens det hveste fra den ødelagte lungen, falt den unge morderen om, og få minutter senere utåndet han på de grove gulvbordene. Billy the Kid – også kjent som William H. Bonney – var død.

Indianere holdt i sjakk
Fort Sumner, der Billy the Kid møtte sitt endelikt, var bygd bare 20 år tidligere. Hensikten med fortet var å beskytte de hvite i Pecos-
dalen i New Mexico mot overfall fra lokale indianerstammer, og regjeringen fikk oppført den lille festningen av tørket leire. Den ble utstyrt med kanoner, staller og sovesaler til den 40 mann store garnisonen.
Fortet og sikkerheten det ga skulle lokke nybyggere til det sparsomt befolkede området. Men det salte vannet i elva Pecos var udrikkelig, og jorden i området var så skrinn at tilflytterne holdt seg unna til tross for løfter om både beskyttelse og gratis jordstykker.
Da nybyggerne uteble, opprettet den amerikanske regjeringen i stedet et indianer-
reservat; det første av mange som skulle brukes til å sivilisere landets urbefolkning. I 1863 ble Fort Sumner derfor sentrum for reservatet Bosque Redondo. 8500 navaho-indianere og 500 apasjer ble tvunget hit og bosatt i et 100 km2 stort område med sandholdig og steinete jord, uten trær eller godt drikkevann.
Her skulle indianerne temmes: «Vi vil lære barna deres å lese og skrive, lære dem om fred og lære dem kristendommens sannheter. De gamle indianerne vil dø ut, og med dem lysten til overfall og mord», som general Carleton, øverstkommanderende i New Mexico, formulerte det.
I årene som fulgte vokste byen Fort Sumner frem, fordi hundrevis av soldater, kvegfarmere og spesielle embetsmenn som ble kalt indianer-agenter, flyttet hit. Mange tilflyttere levde av å selge mat til indianerne, som ikke kunne brødfø seg selv i det golde reservatet. Men forsyningene var utilstrekkelige, og Bosque Redondo endte i en humanitær katastrofe. Over 2000 indianere døde av sult og sykdom, og i 1867 fikk indianerne forlate reservatet. Fortet mistet sin berettigelse og ble nedlagt året etter. Bygningene ble senere solgt for en slikk og ingenting til Pete
Maxwells far.
Siden har fortet forfalt, men besøkende kan fremdeles se ruinene.

Les også:

Kriminelle

Nytt foto av Billy the Kid er funnet

2 minutter
Historiske storbyguider

Historisk guide: Hitlers Berlin

12 minutter
Historiske guider

Indianere ble slått tilbake ved Wall Street

3 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!