Det led mot kveld da mannen med tilnavnet Billy the Kid kom tilbake til den forlatte festningen Fort Sumner. Jakten hadde vært god denne dagen, 14. juli 1881, og Billy the Kid så frem til å fortelle vennen Pete Maxwell om det gode jaktbyttet. Det var ikke så mye annet å ta seg til for den 21 år gamle drapsmannen der han lå i dekning hos vennen.
Tre måneder tidligere, på flukt fra en dødsdom, hadde Billy the Kid drept to visesheriffer i Lincoln i New Mexico. Dommen hadde han fått fordi han tre år før hadde drept både sheriffen og vise-sheriffen i Lincoln.
Billy the Kid var Vestens mest ettersøkte mann, men likevel rolig. Pete Maxwell – som eide fortet der de gjemte seg – var en av delstatens mest innflytelsesrike menn. Han skulle nok sørge for at folk i området ikke sladret.
Utenfor fortet flådde Billy the Kid rutinert byttet – noen kaniner og to prærieulver – og gikk så inn, med jaktkniven i hånden.
Da han kom inn på det mørke kjøkkenet, fikk han øye to skikkelser. «Quién es?» «Hvem er det?» utbrøt han, forskrekket over å møte andre enn Maxwell. Pat Garrett gjenkjente stemmen, han hadde nemlig arrestert Billy tidligere. Garrett hevet revolveren.
To skudd smalt mot skikkelsen i den svakt opplyste døråpningen. Det første skuddet traff Billy the Kid få centimeter over hjertet, knuste flere ribbein og punkterte den ene lungen. Det andre skuddet splintret dørkarmen.
Mens det hveste fra den ødelagte lungen, falt den unge morderen om, og få minutter senere utåndet han på de grove gulvbordene. Billy the Kid – også kjent som William H. Bonney – var død.