På 40 år bygde William Randolph­ Hearst opp det største enkeltmannseide bladimperiet i verdenshistorien. Som middagens midtpunkt tronet Hearst ved riddersalens­ spisebord­, omgitt av vakre kvinner og underholdende­ menn. Interiøret i salen kom fra en spansk middelalderkirke.

Guide: Her festet aviskongen med Hollywood-stjernene

I 1930-årene var Hearst Castle stedet å bli sett. Bare Hollywoods absolutte elite ble invitert til middag på slottet til mediemogulen William Hearst. I dag er slottet et museum der turister kan studere den overdådige luksusen datidens kjendiser omga seg med.

23. juni 2010 av Pelle Stampe

Flymotoren hoster og harker idet William Hearsts privatfly lander på slottets landingsbane. Året er 1932, og ut av flyet stiger Hollywoods to mest feterte skuespillere – Greta Garbo og Joan Crawford. En hvitkledd tjener fører kvinnene til bilen som venter på å bringe dem opp til Hearst Castle. Der skal de vartes opp og slappe av ved slottets enorme svømmebasseng, før kveldens middag inntas.

Etter mørkets frembrudd beveger de to kvinnene seg fra de luksuriøse gjestehusene opp mot slottets hovedbygning «Casa Grande», ikledd sine vakreste aftenkjoler. I inngangen til riddersalen troner mannen de er kommet for å møte. Iført skreddersydd smoking og et stort smil tar William Hearst imot diva­ene. Innenfor, foran riddersalens originale gobeliner fra renessansen og utskårne trepaneler fra middelalderen, står spredte grupper av menn i smoking og kvinner i elegante kjoler, mens slottets tjenere byr på sjampanje.

Hyppige gjengangere ved middagene er Marx-brødrene, skuespilleren Clark Gable, rikmannen og filmprodusenten Howard Hughes og politikeren Winston Churchill. Denne kvelden er intet unntak. Kremen, ikke bare av Hollywood, men av verdenseliten, møtes på slottet.

William Hearst slår forsiktig på krystallglasset og ber alle om å ta plass ved det 20 meter lange antikke trebordet. For bladkongen William Hearst, som eier nesten 30 aviser og 15 tidsskrifter, er dette en helt vanlig middag, men for gjestene, som ellers opplever mangt og mye, blir kvelden magisk.

Slottet var et museum

Hearst Castle, som særlig i 1930-årene dannet rammen om den absolutte kultur- og maktelitens sammenkomster, ble påbegynt i 1919, da avismogulen og mangemillionæren William Hearst arvet familiens 100 000 hektar store ranch ved byen San Simeon i California. Hearst ble snart lei av det beskjedne huset på ranchen, og ringte derfor til stjernearkitekten Julia Morgan og sa: «Miss Morgan, jeg skulle hatt bygd noen småting her».

Hearsts plan var i første omgang å bygge en forholdsvis beskjeden bungalow, men hodet hans var fullt av inntrykk fra ungdommens reiser i Europa. Nå hadde han muligheten til å bygge et hus der alle favorittstilartene hans kunne blandes.

En hær av arbeidere strømmet til det avsidesliggende San Simeon. På ranchens høyeste topp bygde han hovedbygningen Casa Grande, utstyrt med to tårn maken til de som prydet en 400 år gammel kirke i byen Ronda i Sør-Spania.

Både innvendig og utvendig er det imponerende Hearst Castle en blanding av usedvanlig mange forskjellige stilarter.


Ingenting var for fint eller dyrt for Hearsts nye praktslott. Formen på rommene ble bestemt av størrelsen på de innkjøpte originalverkene, fra romerske gulvmosaikker til renessansehimlinger og barokkgobeliner som William Hearst hadde skaffet seg på sine mange reiser til Europa.

Byggeprosessen ble et mareritt for arkitektene. Hearst forandret hele tiden mening, eller kjøpte inn nye kunstskatter slik at det ble nødvendig med enda en ombygging. Det skulle ta hele 28 år før slottet sto noenlunde ferdig.

På slottets utendørsarealer anla Hearst en 51 hektar stor park med svømmebasseng og tennisbaner. I tillegg fikk han opprettet verdens største private zoologiske hage, med over 300 eksotiske dyr.


Da byggearbeidet endelig ble avsluttet i 1947, hadde det 8368 kvadratmeter store slottet 165 rom samt et innendørs svømmebasseng på 155 kvadratmeter, en egen kino og en 830 kvadratmeter stor vinkjeller.

Men samme år som Hearst­ Castle sto ferdig, ble mediemogulen rammet av sykdom og måtte flytte fra slottet. Etter hans død i 1951 ble Hearst Castle­ åpnet for offentligheten. Seks år senere ble slottet og anlegget gitt i gave til delstaten California slik at besøkende i dag kan beundre den sære og overdådige privatboligen.

Kanskje du er interessert i